Debatt

Kort sagt, tirsdag 26. juni

  • Aftenpostens debattredaksjon

Nye regjeringskontorer, uenighet om Venezuela og byvåpen . Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringskontorer for fremtiden

Hvorfor så trangt i regjeringskvartalet, spør hovedtillitsvalgte i Aftenposten onsdag. Det er to svar på det. Det er ikke er så trangt. Og når Regjeringen har valgt arealnorm, har vi avveid ulike hensyn. Hensyn til gode arbeidsplasser er viktig, men det er også klima, bymiljø og kostnader. Fast plass og 50 prosent cellekontorer krever ca. 20.000 kvadratmeter ekstra og gir en merkostnad på ca. 1,5 milliard kroner.

Arealnormen er fastsatt etter befaringer i inn- og utland. Flere land har lavere norm når de skal bygge statlige kontorbygg, og i privat sektor er ikke 23 kvadratmeter spesielt lavt.

I nytt regjeringskvartal kan departementene velge mellom to modeller, med en rekke ulike variasjonsmuligheter. De kan velge fast plass eller fri plassering, der fri plassering gir større variasjonsmuligheter (for eksempel plass til flere konsentrasjonsarbeidsplasser).

Jeg hadde på onsdag et godt møte med hovedsammenslutningene i staten for å lytte til deres bekymringer. I det videre arbeidet blir det viktig å etablere konkrete løsninger, slik at regjeringskvartalet blir et godt sted å jobbe. Jeg har tro på at vi sammen kan utvikle gode og fremtidsrettede arbeidsplasser, innenfor de rammer politikerne trekker opp.

Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H)


Selvfølgelig har Oslo et byvåpen

Tidligere museumsdirektør Lars Roede mener (19. juni) at merket Oslo kommune bruker, er i strid med heraldikkens påbud om skjoldform, fargekombinasjoner og blasonering og derfor ikke er et byvåpen.

Selvfølgelig er dette et byvåpen, kjent siden 1344, solid forankret i byens idégrunnlag. Sentralgestalten er St. Hallvard. Det er riktig at det i bystyresalen finnes en tekstiltapet der møllesteiner veksler med pilspisser, men bak talerstolen er disse forbundet med mannen som gir dem mening. Hallvard ble drept, og liket ble senket i fjorden med en møllestein rundt halsen. Kirken gjorde ham til helgen, en mann som forsvarte kvinnefreden, lov og rett. Det nye Christiania tok den gamle byens helgen til byens merke.

Uten St. Hallvard blir møllestein og pilspisser meningsløse. Lik-søkket og drapsvåpnene er der som et memento. Rett gjerne opp våpenet, la kvinnen slippe å ligge nederst, for der skulle ondskapen og overgriperen ha vært.

Oslo har et byvåpen i strid med heraldikernes bisarre konvensjoner. Oslo er ikke alene. Slike byvåpen har også Halden, Kongsvinger, Lillehammer, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Arendal, Kristiansand, Bergen, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim og Vardø.

Lars Alldén, Oslohistoriker


Dialog fremfor skyttergraver


Fremfor akademisk sannhetssøken fremmer Leiv Marsteintredet usanne påstander om Rødt.

«Noreg må stø kravet om at alle partar (…) i Venezuela får drive med fredeleg politisk verksemd. Fredelege demonstrasjonar må tillates utan å verte utsett for angrep (…). Noreg må òg stø kravet om at fengselsvesenet i Venezuela ikkje bryt med menneskerettane». Dette er sitat fra Rødts siste uttalelse om Venezuela.

Har Leiv Marsteintredet festet de ideologiske skylappene med superlim i Aftenposten 12. juni, som vrir dette til at vi ikke støtter frie, rettferdige valg?


Venezuela er i en krise og demokratiet er under press. Store deler av befolkningen lider under uholdbare levekår, og regjeringen har et ansvar. Det har lenge vært en dyp mistillit mellom regjeringen og opposisjonen, og opposisjonen har i høyeste grad bidratt til krisen. Det er også veldokumentert at USA har brukt enorme ressurser på å destabilisere landet.

Brudd på folkeretten

Rødt fordømmer USAs trusler om militær intervensjon og de økonomiske sanksjonene.

Å true med militær intervensjon er et brudd på folkeretten. FNs uavhengige spesialrapportør Alfredo de Zayas sier at sanksjonene begrenser tilgangen på mat og medisiner og forverrer en vanskelig situasjon. Sanksjoner som ikke er vedtatt i FN er «ensidige tvangstiltak», som menneskerettighetsrådet fordømmer i en resolusjon av mars i år.
De Zayas sier i sin rapport at Venezuela ikke tilsvarer en humanitær krise og advarer mot overdrivelser som kan misbrukes som påskudd for en intervensjon. Mener Marsteintredet at spesialrapportøren fornekter en humanitær krise?

Kriser bør løses på fredelig vis: Regjeringen må rydde opp i sine problemer, opposisjonen må forlate sin konfronterende linje og sanksjonene må opphøre. Ikke minst, siden vi mener alle har samme menneskeverd, går vi mot militær intervensjon, med de konsekvensene det ville fått. Hva Marsteintredet mener om dette, er mer uklart.

Marianne Gulli, Internasjonalt ansvarlig, Rødt

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Regjeringskvartalet
  3. Monica Mæland
  4. Oslo

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august