Debatt

Kan «digital røykelov» utvikle barnas evne til selvkontroll? | Bjørn Bolstad

  • Bjørn Bolstad
    Rektor, Ringstabekk skole
Vi trenger arenaer der barn og ungdom kan utvikle sin digitale dømmekraft, skriver debattanten.

Det er ikke mobilforbud på vår skole, men hvis elevene skal bruke mobiltelefonen sin i pausene, må de gå ut – også når det regner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jostein Alberti-Espenes foreslår lovregulering for å beskytte barn mot sosiale medier (Aftenposten 24. juni). Lærer Simen Spurkland synes dette er å gå baklengs inn i fremtiden (Aftenposten 26. juni). Kan begge to ha rett?

Det er åpenbart at både barn og voksne må lære seg å bruke digitale flater på en god og fornuftig måte. Mennesker er ikke født med digital folkeskikk. Vi må blant annet lære ikke alltid å se på skjermen selv om vi har mulighet til det. Dette kalles selvregulering og er noe av det vi trener elevene på i skolen. Kan lovreguleringer hjelpe barn og unge i denne treningen?

  • Ane Dahl Torp startet en ny debatt om skolens ansvar for barnas digitale hverdag da hun skrev dette innlegget: Skolen bør ha en holdning til sosiale medier

Menneskets evne til selvregulering utvikles over tid. Hjerneforskningen har fortalt oss at frontallappen, som blant annet har betydning for vår evne til å forstå konsekvensen av våre handlinger, ikke er ferdig utviklet før vi har fylt 20 år – noe senere for gutter enn for jenter.

Da blir det altfor optimistisk å hevde at unge mennesker rundt 10 år selv skal forstå konsekvensene av sine digitale handlinger.

Hold digitale tilbydere medansvarlige

Siden hele den digitale verden er svært ny for oss mennesker, i alle fall i et evolusjonsperspektiv, kan det være klargjørende for oss å sammenligne våre digitale valg med andre og mer kjente situasjoner.

Røykeloven kan være en god sammenligning: Det tok mange år før man erkjente at tobakksrøyking var helsefarlig. Det tok ytterligere mange år før noen våget å foreslå en lovregulering av røyking, og da dette forslaget kom, brukte tobakksindustrien alle midler til å motarbeide en slik lov.

De som formidlet de skadelige stoffene, og som tjente store penger på dette, ønsket ikke å bli holdt ansvarlig. Politikere som foreslo lovregulering av røyking, ble latterliggjort og ansett som bakstreverske.

Men da loven ble innført, gikk det svært kort tid før de aller fleste var begeistret for den. Mange spurte seg selv: «Hvorfor bestemte vi ikke dette for lenge siden?»

I debatten om sosiale medier savner jeg at noen holder digitale tilbydere medansvarlige. I andre sammenhenger er det enighet om at forurenser skal betale. Kan dette prinsippet også gjøres gjeldende i den digitale verden?

Ulike grenser for ulike aldre

Siden jeg jobber med opplæring, spør jeg meg selv hvordan mennesker lærer. Dagens unge må lære seg å leve med sosiale medier, og vi voksne må hjelpe dem til å lære seg dette. (Mange voksne trenger selv å lære det, men det er annen debatt). Når unge mennesker skal lære seg å mestre utfordringer, gjør de det gradvis.

Ingen sender en femåring ut i en trafikkert vei alene og sier at hun må lære seg å håndtere trafikken. Ingen lar en 10-åring reise alene med båten ut på åpent hav, og ingen lærer seg å stupe ved å begynne fra 10-meter’n. Du begynner på bassengkanten, og når du mestrer denne utfordringen, kan du prøve deg fra en litt større høyde osv.

I den digitale verden, derimot, finnes det tilsynelatende kun to alternativer: helt av eller helt på. Vi trenger arenaer der barn og ungdom kan utvikle sin digitale dømmekraft. Reguleringer av sosiale medier må kunne gi rom for ulike grenser for ulike aldre. Dette er vi kjent med i andre sammenhenger.

Digital selvkontroll

På skolen jeg leder, prøver vi å hjelpe elevene til å utvikle selvkontroll, også digital selvkontroll. Det er ikke mobilforbud på vår skole, men hvis elevene skal bruke mobiltelefonen sin i pausene, må de gå ut – også når det regner. Vi prøver med dette å hjelpe elevene til å gjøre et aktivt valg: «Skal jeg nå velge å se på skjermen, eller skal jeg la det være?»

Da vi innførte denne regelen, var mange elever rasende. Nå er det mange som støtter den. Når Spurkland spiller spill med 18-års grense sammen med sin 13-årige datter, holder det ikke at han når som helst kan bestemme at hun ikke får lov. Jeg regner med at han også hjelper henne til å ta stilling til hva hun bør gjøre. Hun skal lære seg til selv å forstå hva hun bør gjøre og ikke gjøre i den digitale verden.

Dagens unge må få trening i å leve gode digitale liv, men de må få hjelp og meningsfulle rammer i denne treningen. Personer med høy selvkontroll trenger ikke ytre regler, men ytre regler er en hjelp for dem som enda ikke klarer å kontrollere seg selv.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Digital
  4. Barn