Debatt

Revymiljøet begrenser fremtidens kvinnelige komikere | Nora B. Gjertsen

  • Nora B. Gjertsen
    Tidligere revyinstruktør

Sigrid Bonde Tusvik forlot Humorprisen i protest tidligere i år. Komikeren ledet Gullruten 2017 (bildet). Marit Hommedal / NTB scanpix

Det skapes en ukultur allerede på videregående skole.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hva faen skjedde nå, gutta?» spurte komiker Sigrid Bonde Tusvik i et innlegg i Dagbladet for noen uker tilbake. Hun siktet til Humorprisen, en prisutdeling for norsk humorbransje. Kvinnene gikk tomhendte hjem. Kjernen i problemet var at ingen i juryen synes jenter er morsomme.

Jeg opplever at holdningen også gjelder en majoritet i skolerevymiljøet i Oslo.

Nora B. Gjertsen.

Skjev fordeling

Da jeg ble med i revy for første gang, lovte instruktørgutta med capsen bak-frem og snus i leppa «en sykt bra revy». Det ble det - for dem.

Guttene kapret hovedrollene, mens jentene smilte pent og sloss om de resterende birollene. Unntaket var én jente som fikk noe mer. «Hun er faktisk lættis da, i motsetning til andre jenter i revy.» Det var begrunnelsen for den skjeve fordelingen.

Les også

Les også: Er gutter mer vant til å være idioter?

Elefanten i rommet

Det er en klar overvekt av menn i humormiljøet. At det er færre kvinner, er ikke hovedtrusselen. Den store faren er de nedlatende holdningene som skapes om jenters humorpotensial. Elefanten i rommet er at jenter ikke er morsomme.

Da jeg flere år senere instruerte revy, skulle jeg erfare det samme, bare i ny form. Da en kompis anbefalte meg, foreslo jeg en jente som co-instruktør, før han nølte og svarte: «Jeg ville hørt med en gutt i stedet. Da har du bedre sjanser for å få jobben.»

Mot alle odds ble det oss likevel. Nei, nesten ingen jenter setter opp revy uten en gutt, og hvorfor ikke? Etter en rekke liknende hendelser forsto jeg hvorfor. Ingen synes det er gøy å jobbe et sted med forutinntatte oppfatninger om evnene deres. Er det realiteten for dagens kvinnelige komikere, gir jeg dem honnør for at de gidder.

Nora B. Gjersten i revyoppsetning på Ullern videregående i 2010. Privat

Hvor blir det av jentene?

Flere av landets store skuespillere og humorister startet på Oslos skolerevyscene. Her etableres også nettverk som varer ut i det profesjonelle liv. Hvorfor er det tilsynelatende manko på kvinnelige komikere? Fordi det skapes en ukultur om at jenter ikke er morsomme, allerede på videregående skole.

Når de samme gutta som ble kjent i revytiden senere dominerer humorbransjen, er det også de samme gutta som blir sittende i juryer for å dele ut priser. Naturlig nok til unge gutter som minner om dem selv og deres humor.

Prosessen gjør at talenter på jentesiden går tapt. Det virkelige problemet under Humorprisen var få nominasjoner for jentene, kun 4 av 30.

Les også

Helt siden verdens første standupkomiker skjøt seg på et hotellrom, har sjangeren vært uløselig knyttet til nevrotiske menn

Oslo-miljøet, ta et oppgjør

Det må skapes et rom for å slippe frem jenter i ung alder. Kanskje er ikke de morsomste jentene de som roper høyest eller er klovn i klassen. Kanskje nettopp de begrenses, aksepterer stereotypen og tar til takke med biroller og sang for å unngå konflikt, og blir sin egen selvoppfyllende profeti: «Jenter i revy er ikke lættis.»

Etter ulike erfaringer fra revy synes jeg det er på tide at revymiljøet i Oslo tar et oppgjør med seg selv. Det gjelder ikke minst instruktørene, for det er deres syn som fostres videre til nye aktører. Så hva er innstillingen din? Får alle en lik sjanse, eller speiles ditt eget syn om hvilket kjønn som er morsomst inn i revyen? Tar alle den runden, ser kanskje Humorprisen annerledes ut i fremtiden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Humor
  2. Likestilling

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Er det bare gutter som tør å være idioter på scenen?

  2. BYLIV

    Terningkast seks: Fossrevyen 2019 er et eventyrlig show

  3. BYLIV

    Nydalenrevyen 2019: Gøyest når de ikke er drøyest, hvis det er lov å si

  4. BYLIV

    Eikelirevyen 2020: Blir bra til slutt

  5. BYLIV

    Nadderudrevyen 2019: Smart, morsom – og litt for heseblesende

  6. BYLIV

    Dette er årets beste skolerevy