Debatt

Kort sagt, tirsdag 6. februar

  • Redaksjonen

Hamsun og jødene, hålke i Oslo, folkesykdommen myndighetene glemte, Gorbatsjov og NATO, samt bompenger i Oslo og Mannegruppa Ottar. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hamsun svek aldri noen jøde

Jon Langdal kaller i et kortinnlegg i Aftenposten 2. februar det Quisling sto for «norsk nazisme». Det sto Norges naziparti, NNSAP, Norges NasjonalSocialistiske Arbeiderparti for. NNSAP var dannet året før Nasjonal Samling, stiftet 17. mai 1933.

Professor Frank Aarebrot karakteriserte NS’ program som «et minste felles multiplum av øvrige partiprogrammer». Det fantes en nazistisk opposisjon i NS. Ifølge Anine Kierulfs og Cato Schiøtzs Hamsun og høyesterett fra 2004, pådømte Høyesterett Hamsun NS-medlemskap i 1948. Slik kunne de fradømme ham Nobelprisen med renter. Medaljen hadde Hamsun allerede forært Goebbels i håp om å få foretrede for Hitler. Hamsun ville ha hjemkalt Terboven, som hadde sluttet å høre Hamsuns bønner om nåde for landsmenn han var uenig med.

Knut Hamsun svek aldri noen jøde. Tvert imot reddet familien Hamsun Max Tau to ganger; først fra Nazi-Tyskland til Norge, så fra det okkuperte Norge til Sverige. Men Max Tau svek Hamsun: Da Gyldendal, som Hamsun hadde kjøpt hjem til Norge, nektet å gi ut På gjengrodde stier, trengte Hamsun anbefaling fra Tau til et svensk forlag. Den ga Max Tau ikke. Boken kom til slutt ut på et sveitsisk forlag.
Mens Hamsun skrev På gjengrodde stier ble to milorgmenn frikjent for tilstått rovmord på to jøder.

Er det rimelig å gi Hamsun mer ansvar for jødenes skjebne, enn andre nordmenns ansvar for Dresden, Hiroshima, Nagasaki, eller Stalins Gulag og Holodomor, Stalins utsulting av bønder, der 7 millioner døde i 1932-33? Til Stalin sendte Norge ca. 85.000 fanger etter krigen.

Inger Cecilie Stridsklev, Skien


Hålke

Aftenposten har i søndagens nettutgave et oppslag om strøing i Oslo: 100 mil glatte fortau dekkes med 22.000 tonn grus. Og skulle det være nødvendig, sier kommunen, kommer vi og strør mer.

Historien fremtrer som en blanding av det lett komiske og det uavvendelige. Det er vinter i Oslo, sier kommunen.

La oss forsøke å holde fast på det som er realitetene: Vi gamle setter vår lit til broddene, men vet vi går med livet, eller i hvert fall lårhalsen, som innsats.

Bileiere, som har betalt kommunen 3000 kroner for gateparkering, finner bilene sine innesnødd og fastlås av is.
I nabolaget mitt, på Fagerborg og Majorstuen, sneglekjører vi bilene i isete hjulspor og vet at om vi sklir til siden, kan det godt bli inn i en parkert bil. Eller en fotgjenger. Og vi ber en stille bønn om at det ikke vil dukke opp en møtende bil i det samme hjulsporet.

Det er blitt slik fordi kommunen ikke har ryddet snø og brøytet i tide. Det er saken.

Med en fortsatt normal vinter, kan vi vente at dette vil kunne vare i to måneder til. Minst. Men kanskje det blir regn.

Kjell Stahl, Oslo


Folkesykdommen myndighetene glemte

Mange takk til professor Kåre Gautvik for hans viktige og velskrevne artikkel i Aftenposten 4. februar om manglende prioritering av muskel-skjelettsykdommer og osteoporose (benskjørhet). Dessverre er det ikke bare Norges forskningsråd som prioriterer disse sykdommene lavt.

Til tross for at pasienter med osteoporotiske brudd opptar flere sykehussenger enn alle pasienter med hjerte-kar sykdom tilsammen, virker det ikke som Helsedirektorat eller Helse- og omsorgsdepartementet bryr seg. Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og brudd er ikke oppdatert siden 2005 – til tross for at ny kunnskap, forbedrede prosedyrer og mange nye medikamenter er kommet til.

Spesialister, forskere og Osteoporoseforbundet har gjentatte ganger etterlyst ny handlingsplan, nye retningslinjer og større satsing på forebygging. Men intet har skjedd. Kan noen fortelle hvorfor?

Anne Johanne Søgaard, tidl. professor Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø


Løftet som aldri ble gitt

Ga vestlige ledere et løfte til sovjetleder Mikhail Gorbatsjov i 1990–1991 om at NATO ikke skulle utvides til Øst-Europa og de baltiske stater (den gang en del av Sovjetunionen)?

Nei, uansett hva Jonas Hallèn måtte mene. Ettersom det aldri ble gitt noe løfte, kan hverken opptak av Ungarn, Polen og Tsjekkia i 1999 og syv andre land, blant dem Estland, Latvia og Litauen i 2004, anses som noe løftebrudd.

Dette bekrefter altså Gorbatsjov i sitt intervju med Russia Beyond the Headlines den 14. oktober 2014. Jeg har sitert Gorbatsjov, der han sier at temaet «NATO-utvidelse ble ikke diskutert i det hele tatt». Gorbatsjov gjør det også klart at det var Øst-Tyskland som ble diskutert. Sitatet er noe lengre, men Hallèn påstår at jeg utelot en viktig del, «for i forlengelsen av Dragnes’ sitat sier Gorbatsjov at han anså at den videre utvidelsen av NATO var et klart brudd på forsikringen gitt til ham i 1990».

Hallèns gjengivelse er misvisende. Dette sa Gorbatsjov:

«Alt som kunne ha blitt og trengte å bli gjort for å styrke den politiske forpliktelsen, ble foretatt. Og oppfylt. Avtalen om en sluttløsning for Tyskland sa at ingen nye militære strukturer ville bli opprettet i den østlige delen av landet, ingen flere styrker skulle utplasseres, ingen masseødeleggelsesvåpen skulle plasseres der. Det er blitt overholdt i alle år. Så ikke fremstill Gorbatsjov og datidens sovjetledere som naive mennesker som ble snurret rundt Vestens finger. Hvis det var naivitet, så var det senere da spørsmålet kom opp. Russland protesterte ikke først.

Avgjørelsen blant USA og dets allierte om å utvide NATO østover, ble tatt i 1993. Jeg sa helt fra begynnelsen av at dette var en stor feil. Det var definitivt en krenkelse av ånden i de erklæringer og forsikringer gitt oss i 1990. Hva Tyskland angår, var de knesatt i lovs form og blir overholdt.»

Gorbatsjov fikk ingen løfter, hverken skriftlig eller muntlig. Krenkelse av «ånden i erklæringer og forsikringer» er en fortolkning han kom med senere, ikke minst fordi han var en sterk motstander av Russlands president Boris Jeltsin.
Det var mange møter og mange diskusjoner i 1990 og 1991 i forbindelse med Tysklands gjenforening. Noen var interne i vest, der det var til dels stor uenighet. Storbritannias statsminister Margaret Thatcher var imot tysk samling. Noen drøftelser var med Sovjetunionen. Problemet var omfattende, politisk så vel som militært. I 1990 sto det 338.000 sovjetiske soldater i Øst-Tyskland, de siste ble trukket ut i 1994.

Da var Sovjetunionen borte. Uten NATOs hjelp. Tvert imot, USAs president George H.W. Bush var sterkt for at unionen skulle bevares. Slik gikk det ikke, selv om dagens russiske president Vladimir Putin mener at oppløsningen var «den største geopolitiske katastrofe i det 20. århundre».
De landene som ble helt selvstendige, kunne velge sin egen sikkerhetspolitiske vei. Noen av dem valgte NATO, etter helt fri vilje.

Kanskje Hallén burde være mer opptatt av hvordan Russland opptrer overfor Ukraina i dag? Det er i hvert fall uomtvistelig at Moskva har brutt tre avtaler, KSSE-avtalen fra 1975, Budapest-avtalen fra 1994 og den tosidige avtalen fra 1997. Og de er skriftlige.

Kjell Dragnes, journalist og tidligere utenriksredaktør i Aftenposten


Bompenger i Oslo og Mannegruppa Ottar

Zohir Kouabache i Mannegruppa Ottar skriver i Aftenposten 4. februar at han føler seg krenket fordi han skal ha fått «nedlatende meldinger fra Miljøpartiet De Grønnes Ingvild Kessel og andre fra Miljøpartiet De Grønne på Facebook.»

Det han skrev er: «Miljøpartiet De Grønnes mange forbud, som Lan Marie Nguyen Berg jo er en slags frontfigur for, fikk oss til å tenke på et generelt forbud mot å leve.» Han ser bort fra at stortingsflertallet har påført Oslo høyere bompengesatser fordi de i juni 2017 vraket resultatet av forhandlingene om Oslopakke 3 mellom Oslo og Akershus.

Stortinget vedtok den kostbare utbyggingen av E18 fra Lysaker til Ramstadsletta, som øker biltrafikken inn mot Oslo. Resultatet er at ca. 28 milliarder mer må belastes bilistene i form av bompenger. Dette kan Mannegruppa Ottar «takke» samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet i Stortinget for. Arbeiderpartiet stemte til og med imot byrådet i Oslo, som består av Ap, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Bente Bakke, gruppeleder Vestby Miljøpartiet De Grønne

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober