Norge er fortsatt på krigsstien for USA | Helge Lurås
Lite tyder på at støtte til noen av de utallige opprørsgruppene i Syria vil bringe stabilitet i regionen eller redusert terrorfare i Europa.
Regjeringens annonserte bidrag på 60 soldater til å trene syriske opprørere ut fra baser i Jordan faller sikkert i god jord i Washington.
På pressekonferansen hvor statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sto i samlet rekke, ble norsk offentlighet også varslet om at de norske spesialsoldatene kunne bli sendt sammen med opprørerne inn i Syria for å ta del i kampene der.
Logre for USA
I 2011 var det Stoltenberg som trumfet gjennom en meget aktivt norsk militær deltagelse i Libya.
Denne gang, under en annen regjering, gjør vi det samme i Syria. Høyre og Arbeiderpartiet konkurrerer som normalt om å logre for USA.
Treningsprogrammet de norske soldatene skal ta del i er allerede eksponert som en fiasko. Etter kritikk blant annet i Kongressen, ble treningsprogrammet ut fra Tyrkia og Jordan lagt på is av USA i fjor høst.
Vi kjenner ikke hvilke tiltak som er gjort for at det nå skal bli bedre, men det er grunn til å være skeptisk. På bakken vinner de radikale fortsatt frem.
Det er kanskje det å sende vestlige spesialstyrker sammen med de «moderate» opprørerne i kamp, som skal bli den vinnende oppskrift?
Fleksibel folkerett
Erna Solberg sa på Dagsnytt 18 at opprørernes «hovedmisjon skal være å slåss mot ISIL». Det overbeviser neppe Assad-regimet.
Hittil har opprørerne, inkludert den Frie syriske armé, vært mer opptatt av å bekjempe regimet enn IS. Det var tross alt som et opprør mot Assad-regimet at borgerkrigen begynte.
Uten en invitasjon fra regjeringen i Damaskus, må derfor norske soldaters inntreden på syrisk jord begrunnes folkerettslig på annet vis.
Statsministeren virket usedvanlig nervøs på mandag da hun ble intervjuet om det norske bidraget. Det skyldes nok at hun opplever det som en tynn suppe både folkerettslig og sikkerhetspolitisk.
Regjeringens representanter innrømmer også at innsatsen kan øke terrortrusselen mot Norge.
Norske interesser
Som sikkerhetspolitisk motivasjon for bidraget, er det nesten uvesentlig hva konsekvensene blir i de landene der man intervenerer. Slik var det også i Afghanistan.
Regjeringen påstår at de sender bidraget for å bekjempe IS, men faktum er at USAs og Vestens politikk både overfor Libya og Syria siden 2011 har vært en fiasko.
I begge land har man i praksis undergravet regimene og derved lagt til rette for kaos, radikalisering og flyktningstrømmer.
Faktum er at USAs og Vestens politikk både overfor Libya og Syria siden 2011 har vært en fiasko
Overordnet er det lite som tyder på at det å støtte noen av de utallige opprørsgruppene i Syria, som dels kjemper mot Assad, og dels mot IS, og dels mot hverandre, vil bringe stabilitet i regionen eller redusert terrorfare i Europa.
Men så lenge USA er fornøyd, og norske spesialsoldater får erfaring og trening i den spisseste enden av vestlige militære operasjoner, er vel alt som seg hør og bør.
Jeg tipper den samlede norske fredsbevegelsen toppen klarer å stille to hundre personer til en times demonstrasjon utenfor Stortinget. Slik er det i «fredsnasjonen Norge».
I den kollektive tro på at Russland truer, forankrer man Norge på østkysten av USA. Det kan bli en interessant ferd for norsk sikkerhetspolitikk hvis Donald Trump inntar Det hvite hus.
Selvstendig tenkning er ikke det norske etablissementets sterke side.
På Twitter: @helgeluras
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Se pressekonferansen skribenten viser til her:
