Debatt

Manglende kommunikasjon bidro til publikums Lambda-«sjokk» | Sauge og Pierroux

  • Birgitte Sauge
    Seniorkurator, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
  • Palmyre Pierroux
    Professor, Institutt for Pedagogikk, Universitetet i Oslo

Denne illustrasjonen av Lambda ble laget av selskapet MIR i 2012 da avgjørelsen om å bytte fasaden fra glass til aluminium var tatt. Likevel fortsatte mediene å bruke tegningen fra 2009, påpeker artikkelforfatterne.

Hvordan kunne det skje at det eneste bildet av Munchmuseets fasade som publikum tilsynelatende har hatt å forholde seg til i mediene, er én digital tegning fra arkitekturkonkurransen i 2009?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arkitektur er ikke bare fysisk tilstede i bybildet, den har også en sterk tilstedeværelse i mediebildet. Dette gjelder særlig «signalbygg» som former byenes sosiale rom, og fungerer som politiske virkemidler for merkevarebygging av steder.

Birgitte Sauge, seniorkurator, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Nasjonalmuseet

Slik strategisk bruk av arkitektur er avhengig av medier og bilder som kommuniserer og muliggjør de politiske formålene. Dette har vi sett i London med Tate Modern, i Bilbao med Guggenheim og i Oslo med Munchmuseet, Operaen og Nasjonalmuseet.

Debatten om Munchmuseet viser hvor vanskelig formidling av arkitektur kan være når representasjoner – og kanskje særlig digitale, tas i bruk for politiske formål.

Digitalisering har endret designprosessen

Digitalisering innen byggesektoren har radikalt endret både arkitektenes designprosess og hvordan byggeprosessen administreres og dokumenteres. Perspektivtegninger som kommuniserer den fremtidige bygningen, skapes ved hjelp av programvarer på skjerm.

Palmyre Pierroux, professor, Institutt for Pedagogikk, Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Den viktigste praksisendringen er bruk av Building Information Model (BIM). BIM tillater forskjellige fagmiljøer å dele kontinuerlig oppdatert og standardisert informasjon i planleggings-, bygge- og driftsfasen. Visualiseringene som vises i avisen, er utviklet på grunnlag av data hentet fra BIM-modellen.

Hvorfor kun én tegning?

Med en slik digitalisering av feltet kan man spørre hvordan det kunne skje at det eneste bildet av Munchmuseets fasade som publikum tilsynelatende har hatt å forholde seg til i papir- og nettaviser og på TV, er én digital tegning fra arkitekturkonkurransen i 2009.

Det som har skapt debatt, er at den uferdige bygningen som fysisk kommer til syne i dag, ikke ligner på illustrasjonen som er kjent fra mediene, da et annet fasademateriale enn glass er blitt brukt.

  • Les nyhetssaken her:
Les også

Føler du deg lurt av illustrasjonene? Slik har «rendering» endret arkitekturen.

For å underbygge argumentet om manglende overensstemmelse mellom idé og endelig bygning, brukes en sammenstilling av den digitale perspektivtegningen og fotografiet av den fysiske bygningen. I denne konteksten er ikke fotografiet mer nøytral som representasjon, enn den digitale perspektivtegningen.

Illustrasjonen til venstre er laget av arkitektkontoret estudio Herreros til konkurransen om nytt Munch-museum som ble avgjort i 2009. Bildet til høyre er av det snart ferdige bygget i mars 2019. Foto: estudio Herreros og Steinar Dyrnes

Pressen bør etterspørre informasjon

Med litt godvilje kan man si at publikums «sjokk» peker på manglende kommunikasjon fra pressen, arkitektene og byggherren – oppdaterte tegninger var jo utarbeidet.

Det illustrerer også de ulike typene digital kompetanse og kunnskap som kreves for å unngå misoppfatninger og manipulasjon, og for å sikre befolkningens medvirkning i vår digitale tid.

Pressens bruk av digitale medier innen arkitekturfeltet kan ha stor betydning for opinionen og befolkningens deltagelse i beslutninger om hvordan byrommet og det kulturelle landskapet utformes. Pressen burde føle et ansvar for å etterspørre informasjon.

For å vinne frem i en arkitektkonkurranse, må forslaget kommuniseres på best mulig måte. Åpne og anonyme arkitektkonkurranser har alltid hatt et slikt retorisk element - det ligger i sakens natur.

Konkurranseutkastet er å regne som et konsept forankret i konkrete analyser, men elementer kan endre seg underveis i prosjekteringen, av økonomiske, tekniske, miljømessige og selvfølgelig arkitektoniske eller estetiske grunner.

Konkurransen om Operaen

I store offentlige byggesaker bør de ansvarlige presentere oppdaterte visualiseringer for allmennheten.

Husker du konkurransen om Operaen? Da ble de mange utkastene vist på Fornebu, og folk valfartet dit. Det var også oppslag i avisene, der folk stemte frem forslaget de likte best. Senere oppsto det avisdebatt om valget av marmor som fasadekledning av Opera-bygget.

Også konkurransen om Nasjonalmuseet var utstilt. Mediene har senere gitt befolkningen innblikk i diskusjonene mellom arkitekt Klaus Schuwerk, Statsbygg og Nasjonalmuseets stab om den endelige utformingen av «Alabasthallen», basert blant annet på digitale visualiseringer fra arkitektkonkurransen.

Utformingen av det nye Regjeringskvartalet er et annet «signalbygg case» som sier at vi nå burde være eksperter på bruk av digitale representasjoner i en ansvarlig, demokratisk og etisk diskurs, som kan spille inn til politiske beslutninger om hovedstadens byrom.

  • Her er forslagene til hvordan Munchmuseets fasade kan «reddes»:
Les også

Slik foreslår de å pynte Lambda-fasaden

Les også

Erling Dokk Holm kommenterer: «Det er det ytre som teller»

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Munchmuseet
  3. Lambda

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Føler du deg lurt av illustrasjonene? Slik har «rendering» endret arkitekturen.

  2. KULTUR
    Publisert:

    98 arkitektkontorer konkurrerer om å tegne Bjørvikas nye signalbygg

  3. KULTUR
    Publisert:

    Juryleder: – Ville trolig ikke valgt Lambda om vi visste dette

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Arkitekter hater at man snakker om stygt og pent. Jeg hater at de juger på tegningene.»

  5. KULTUR
    Publisert:

    Ser du hvilket bilde som er ekte? Slik kan man unngå et nytt Lambda-sjokk.

  6. KULTUR
    Publisert:

    – Det males et skremmebilde av et gigantbygg. Det er ikke tilfelle.