Debatt

Kort sagt, onsdag 28. februar

  • Debattredaksjonen

I dagens korte innlegg svarer fiskeriminister Per Sandberg om lakselus, andre drøfter brexit og EØS, trikkekultur, Trumps språkbruk og obligatorisk vaksinering av barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg venter aldeles ikke!

I en kommentar i Aftenposten 21. februar skriver Joacim Lund om oppdrettsnæringen. Mens oppdrettslaks og villaks dør i hopetall, vil fiskeriministeren vente og se, hevder Lund.
Jeg er helt enig i at oppdrettsnæringen har utfordringer. Vi skylder både vår generasjon, og de som kommer etter oss, å finne gode løsninger. Jeg kan forsikre om at jeg jobber for dette hver eneste dag.

Denne regjeringen er den første som virkelig tar tak i disse utfordringene. Havbruksnæringen er aldri blitt stilt ovenfor så strenge krav som den gjør i dag og vi vil stille enda strengere krav fremover.

Vi har fått på plass et helt nytt trafikklyssystem, som skal sørge for at lakseveksten blir forutsigbar og bærekraftig. Områder der lakselussituasjonen ikke er akseptabel, vil få kutt i produksjonen fra 2019.

Jeg strammet i fjor inn reglene for lusemiddelbruk og vi fastsatte en ny forskrift mot sykdommen PD. Vi jobber med nye og strengere regler for lusebekjempelse. Vi har strenge regler for transport av fisk og vi øker kontrollene fra Mattilsynet.

Samtidig skjer det en fantastisk teknologisk utvikling, som kan hjelpe næringen med å få bukt med lus og sykdom, bedre velferden og hindre rømming.
Jeg forventer at næringen tilpasser seg og tar ansvar. Heldigvis vet jeg at de aller fleste oppdretterne tar dette ansvaret på største alvor.

For vi ønsker alle det samme. Norske oppdrettere skal produsere verdens beste laks; god, sunn fisk som produseres på en måte som tar vare på miljøet, villaks, oppdrettere og forbrukere.

Fiskeriminister Per Sandberg


Europakunnskap for turbulente tider


Siden 1994 har EØS-avtalen vært en bærebjelke for Norges forhold til EU. Konsekvensene av brexit kan bli dramatiske for denne avtalen, som for de mange andre avtalene som sømløst knytter Norge til EU.

En avtale mellom EU og Storbritannia for en toårs periode etter 15.mars 2019 er skissert. Den ligner på EØS-avtalen. Men skal britene inn i EFTA, og skal de inn under EØS-regelverket, så har Norge et problem. Hvis Storbritannia blir medlem i EØS eller assosieres med denne, er det sannsynlig at ordningen blir mer politisert og ustabil. Norge vil bli en lilleputt.
Norge blir sterkt berørt av brexit selv om britene holdes utenfor EØS. Utenriksdepartementet har etablert en beredskapsgruppe med den talende tittel: Brexit task force. Det gjelder å være forberedt og det gjelder å ha en plan B eller C, for her kan mye skje.

Men hva vil skje, når vil noe skje, og hvem skaffer til veie beslutningsgrunnlaget for handling?

Det trengs grunnleggende kunnskap om de utfordringene som den nye utviklingen i Europa representerer. Vi ser konturene av et kjerne-Europa på den ene siden, bestående av land som ønsker mer integrasjon, og på den annen side land som i ulik grad kvier seg for å delta i alt. På denne skalaen av land - fra de som vil mye og til de som vil lite - har Norge på en pragmatisk måte funnet plass i den ene enden. I en periode der EU diskuterer omfattende reformer og nye forsvarsplaner, er det viktig å vite hva disse går ut på og hvilke effekter de vil få.

Selv om Norge har søkt et nært og tett samarbeid med EU på nær sagt alle politikkområder, har grunnleggende forskning på europeiske forhold hatt svært trange kår. Derfor har 15 forskningsmiljøer skrevet under på et opprop om mer europaforskning. I turbulente tider gjør mangel på kunnskap oss sårbare. Det er ikke bare snakk om kunnskap som er direkte handlingsrelevant for myndigheter. Det er også snakk om kunnskap som bakgrunn for en faktabasert debatt om hva vi står overfor av risiko og usikkerhet.

Prof, dr. Erik O. Eriksen, ARENA Senter for Europastudier, Universitetet i Oslo


Ingen spøk å gå av trikken

Prøver Olav Eggesvik å være morsom?
I så tilfelle er humoren hans på samme nivå som tegneferdighetene hans. Det er en veldig god grunn til å reise seg i god tid før trikken kommer frem til aktuell holdeplass: Man vil forsikre seg om at trikken stopper der. For hvis det er mørkt ute og/eller man kjører en linje som man ikke kjører så ofte og ikke er lokalkjent kan man ikke vente for lenge med å trykke på stoppknappen, som ikke er plassert ved setet, særlig ikke på de små dobbelttrikkene, som Eggesvik har prøvd å tegne,

Matz Lonnedal Risberg, Oslo


Trump språk

Helene Uri skriver i Aftenposten 24. februar om Donald Trumps enkle og direkte språk. Artikkelen påpeker mange interessante trekk ved Trumps språkføring, men trekker ikke frem hvor mye lettere det er å være enkel og direkte når en ikke forholder seg til hva som sant.
For eksempel er Trump direkte og enkel når han sier at avtalen med Iran er en elendig avtale. Dette er lett å forstå, men underslår helt at avtalen faktisk har ført til at Iran har stoppet utvikingen av atomvåpen. Riktignok støtter Iran fortsatt militante grupper, men det var aldri meningen at avtalen skulle stanse dette. Formålet var å stanse utviklingen av atomvåpen og det er blitt oppnådd.

Å uttale seg om komplekse forhold på en slik forenklet og villedende måte, er tilsynelatende direkte og folkelig og kan virke ekte. I virkeligheten undergraves både forståelse, debatt og mulighetene for å komme frem til politiske løsninger. Hvis en helt ser bort fra faktiske forhold og hva som er sant, er det lettere å være enkel og direkte. Så lett er er det ikke når en står til ansvar for hva en har sagt. Det gjør ikke Trump.

Erik Hernæs, Oslo


Ja til obligatorisk barnevaksine!

Alle barn i Norge får tilbud om viktige vaksiner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
Dette er et program som skal sikre barna immunitet mot flere sykdommer.
Verdens helseorganisasjon mener dekningsgraden for de fleste vaksiner bør ligge på rundt 95 prosent for å oppnå en tilfredsstillende beskyttelse. I Norge ligger den i gjennomsnitt på 91 prosent i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er for lavt.
I dag fungerer vaksineordningen slik at de foresatte bestemmer om barnet skal ta vaksinen.
Til tross for viktigheten av vaksinene, velger fremdeles en del foresatte at barnet ikke skal vaksineres. Dette kan få fatale konsekvenser for barnet, men også for alle andre som ikke har mulighet til å ta vaksinen. AUF i Hordaland mener dette er både egoistisk og uansvarlig.
Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot sykdommene på en enkel og ufarlig måte. Dette er bekreftet gjennom forskning og erfaring i løpet av flere tiår. Nå som meslinger sprer seg i Oslo, bør vi være raske med tiltakene. AUF i Hordaland vil derfor gjøre barnevaksinasjonsprogrammet obligatorisk.

Endre Toft, fylkesstyremedlem for Auf i Hordaland


Ingen avsporing

John Berg er i Aftenposten kritisk til mye i forsvarsplanleggingen.
Det aller viktigste er, som understreket av forsvarssjefen, så raskt som mulig å bringe dagens hæravdelinger, marinefartøyer og kampfly opp i stridsdyktig stand. Her kommer NATO-vedtaket om å bringe forsvarsbudsjettet opp til to prosent av BNP innen 2024 avgjørende inn.

En slik utvikling vil innebære en budsjettøkning fra 2017 til 2024 på 30 prosent, men finansiere en tredobling av Forsvarets kapasitet i løpet av få år. Dette er mulig fordi vi har foretatt store investeringer som vi i dag ikke utnytter på grunn av for små driftsbudsjetter og kritiske mangler på spesielle kapasiteter. Målet om to prosent av BNP er ingen avsporing.

Nils Holme, forsvarsanalytiker


Udokumentert om fedreløse familier

Sigurd Skirbekk skriver i Aftenposten 26. februar at det å vokse opp uten en far øker risikoen for å bli drapsmann og voldtektsmann, og at ulike familieformer derfor ikke bør sidestilles. Han presenterer imidlertid ingen holdbar empiri for den årsakssammenhengen han antyder. Litteraturen han viser til om «fatherless families» handler like mye om «broken homes», konfliktfylte familier og sikkert tusen andre ting som påvirker oppvekstkårene.

At det er omsorgspersonenes antall og kjønn i seg selv som er avgjørende, er heller tvilsomt. Ingen av de to referansene Skirbekk oppgir som kilde for påstanden, gir annet empirisk belegg enn noen helt enkle bivariate sammenhenger. Hva som er årsak, virkning eller skyldes helt andre ting, er ikke avklart i disse arbeidene.

Man må gå ut fra at Skirbekk valgte å referere til noen av de mest solide forskningsarbeidene som fantes på temaet. I så fall kan vi ta dette helt med ro.

Selv om det er lett å være enig i at fedre er viktige, er det ingen grunn til å tegne et skremselsbilde av andre familieformer på et slikt grunnlag. Såpass sterke påstander bør ha et minimum av dokumentasjon, noe Skirbekk overhodet ikke leverer.

Torbjørn Skardhamar, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo



Les mer om

  1. Kort sagt
  2. EØS
  3. Brexit
  4. Lakselus
  5. Universitetet i Oslo
  6. Laks
  7. Språk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober