Kort sagt, lørdag 16. februar

T-banetunnel og sikkerhetsklareringer. Her er dagens kortinnlegg.

Historisk satsing på kollektivtrafikk

Byrådet har økt kollektivbevilgningene mye mer enn Venstre klarte i forrige bystyreperiode. Det gir resultater. Aldri har veksten i antall reisende vært større enn den var i 2017. Jeg tror derfor ikke det imponerer Aftenpostens lesere når Guri Melby (13. februar) later som om byrådet svikter kollektivtrafikken.

Oslo trenger en ny T-banetunnel gjennom sentrum for å gi hyppigere avganger på dagens linjer. Da vi kom inn i byråd, satte vi full fart på planleggingen. Da de faglige utredningene hadde vært på offentlig høring og var klare før sommeren 2018, inviterte byrådslederen og jeg de andre partiene i bystyret til samtaler. Vi tok initiativ til en prosess der vi som representerer alle innbyggerne i byen, kunne finne sammen til det beste for Oslo. Vi avholdt møter med fagfolk og delte det vi hadde av informasjon før byrådet selv hadde konkludert i saken.

Det førte ikke frem. Etter ønske fra opposisjonen behandlet vi saken i byrådet og la frem vår anbefaling. Nå har Høyre snudd og foreslår en trasé utenom sentrum. Det mener jeg er et dårlig valg fordi den ikke løser opp den viktigste flaskehalsen for at mange, mange flere skal kunne reise raskt, enkelt og miljøvennlig i fremtiden.

Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Ikke automatisk karrierestopp med utenlandsk ektefelle

2. februar skrev Aftenposten at ekteskap med utlendinger fratar folk sikkerhetsklarering. Vi ønsker å nyansere bildet. Norge har fått ny sikkerhetslov som er mer fleksibel og tilpasset samfunnets utvikling. Flere som tidligere ble nektet klarering, kan få det i dag. Tidligere måtte vi få offisiell informasjon fra andre lands myndigheter. Nå kan vi i tillegg bruke informasjon fra andre kilder, noe som kan gi bredere vurderingsgrunnlag.

Det er frustrerende for enkeltpersoner og virksomheter når klarering nektes, og det kan få store konsekvenser. Hensynet må imidlertid veies mot rikets sikkerhet og samfunnets behov for å beskytte informasjon. Ordningen med sikkerhetsklarering er et internasjonalt system Norge må forholde seg til.
Departementer, direktorater og forsvaret bestemmer hva som skal graderes og hvilket nivå det skal graderes på. Vi vet at mange internasjonale aktører er interessert i norsk gradert informasjon og at etterretningstrusselen er høy. Derfor er det viktig at arbeidsgiverne vurderer hvem som behandler gradert informasjon og trenger klarering. Prosessen med å bli klarert er inngripende, og ikke alle fyller kravene.

Lovgiver har bestemt hvilken informasjon man kan vektlegge ved klarering. Hva som er tilgjengelig, varierer, men vi må vite noe. Vi må vite noe om identitet, bakgrunn, oppførsel, økonomi, helse, forhold til andre stater og lignende. Først da kan vi identifisere eventuelle sårbarheter og vurdere om vedkommende kan ha sikkerhetsklarering. Om man er gift med en norsk eller en utenlandsk person har ingen betydning. Det avgjørende er om det kan fremskaffes troverdig og relevant informasjon om ektefellen, når det er nødvendig. All informasjon inngår i en individuell vurdering hos klareringsmyndigheten, og er man uenig i resultatet, kan man klage til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Frode Skaarnes, avdelingsdirektør, Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.