Debatt

Vil selvkjørende biler fjerne køproblemet? | Haugland, Ryghaug, Skjølsvold og Søraa

  • Bård Torvetjønn Haugland
    Stipendiat, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
  • Marianne Ryghaug
    Professor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
  • Tomas Moe Skjølsvold
    Professor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
  • Roger Andre Søraa
    Universitetslektor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

På testbanen AstaZero utenfor Borås testes selvkjørende biler. Innleggsforfatterne påpeker at effekten på trafikkmengden er usikker. Foto: Illustrasjonsfoto: Dan P. Neegaard

ACC-løsningen fremstår som et forsøk på å effektivisere privatbilismen, heller enn å utfordre den.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


En studie omtalt i Aftenposten 24. januar viser hvordan allerede eksisterende transportteknologier «kan fjerne køproblemet». En kombinasjon av adaptiv cruisekontroll (ACC) og overføring av eksisterende trafikkdata vil kunne redusere, eller i beste fall eliminere saktegående kø, med positiv klimaeffekt og samfunnsøkonomisk gevinst som resultat.

Effektivisering av trafikkavvikling gjennom å gi bilen (noe av) kontrollen er et argument som kan ses i sammenheng med den større debatten rundt selvkjørende biler. Kan ACC si oss noe om hvordan selvkjørende biler kan komme til å påvirke samfunnet?

Jevnlige medieoppslag påstår at selvkjørende biler vil revolusjonere fremtidens transportsystem, men effekten på trafikkmengden er usikker: Anslagene spenner fra en halvering til en dobling av dagens mengder. Samtidig fremstilles bilene som løsningen på en rekke andre trafikkproblem: De kan øke barn og eldres mobilitet, redusere CO₂-utslipp og gjøre veiene sikrere. Likevel deler oppslagene et kjennetegn: De tar alle for gitt at bilen vil være det primære transportmiddelet, også i fremtiden.

Les også

Snart kan du ta taxi uten sjåfør i en av USAs største byer. Her er fem nye ting om selvstyrte biler.

Et mønster som skal opprettholdes?

Bilen kan oppleves nødvendig i en travel hverdag, men bilens fleksibilitet har en åpenbar bakside. Luftforurensing fra veitrafikk har negativ innvirkning på både klima og bymiljø, en innvirkning som blant annet møtes gjennom et nasjonalt mål om nullvekst i privatbiltrafikk og regionale tiltak som Oslos bilfrie sentrum.

Sistnevnte adresserer koblingen mellom byutvikling og transport: Kødanning er ikke en naturlov, det oppstår som følge av dårlig byplanlegging og et transportsystem basert på privatbilisme. Er dette mønstre som selvkjørende biler skal bidra til å opprettholde?

Veikapasitet avgjør trafikkmengde

Trafikkmengdene på en veistrekning avgjøres i stor grad av veikapasiteten. Da Veivesenet i 2016 stengte av fire felt i Smestadtunnelen, spådde de køer og kaos som følge. Kaoset uteble. Folk tilpasset seg stengingen ved å velge andre traseer eller transportmidler, eller ved å bli hjemme. Konsekvensen var en generell trafikkreduksjon på strekningen. Motsatt effekt ser man ved økt kapasitet: utbygging av kjørefelt som er ment å avlaste kødannelse fører til reduksjoner av kø som igjen gjør det mer attraktivt å kjøre bil. Konsekvensen blir ofte en generell økning i trafikk og ny kødannelse.

Les også

Tesla-sjefens nye tunnel-idé lar deg kjøre under køen i 250 km/t

Gjør bilen mer attraktiv

Om én av tyve biler tar i bruk ACC-funksjonen kan køkjøring gjøres mer behagelig, mindre tidkrevende og mer energieffektivt, og dermed også billigere – og bilen blir et mer attraktivt transportmiddel. Samtidig øker ACC-bruken veikapasiteten ved å pakke bilene tettere sammen og vil dermed kunne ha samme effekt som utbygging av et nytt kjørefelt – økt trafikk og mer kø.

Slik fremstår ACC-løsningen som et forsøk på å effektivisere privatbilismen, heller enn å utfordre den. Kan selvkjørende biler brukes til å forandre, heller enn å sementere eksisterende transportutfordringer?

Les også

Forsinkelse av selvkjørende biler kan koste oss mange liv

Ingen liker køer

Ny teknologi blir som regel utviklet og introdusert gradvis, og ACC kan forstås som et steg på veien mot selvkjørende biler. Slike eksisterende eller fremvoksende transportteknologier lar oss skimte mulighetene – og utfordringene – assosiert med fremtidens transportløsninger. De kan dermed gi oss et bedre utgangspunkt for å vurdere konsekvensene av teknologiske løsninger på dagens transportproblemer.

Kanskje bør automatisert transport brukes til å organisere byene våre slik at problemene ikke oppstår i utgangspunktet, heller enn til å effektivisere køkjøring? Det er tross alt ingen som liker å sitte i kø, samme hvor behagelig og energieffektiv den er.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Bil
  3. Robot
  4. Byplanlegging
  5. NTNU
  6. Utslipp
  7. Veiutbygging