Debatt

Kort sagt, onsdag 9. januar

  • Debattredaksjonen

Støtte til livssynssamfunn, Grunnloven og internasjonale militæroperasjoner, personvern og forskning om ketamin og depresjon. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tros- og livssynssamfunn finansierer seg selv

Ingunn Økland skriver i Aftenposten 7. januar at søknaden fra Helge Lurås og Ytringsfrihetsforbundet (YFO) om å få statsstøtte til sitt nystiftede livssynssamfunn kan undergrave det hun kaller «den dumsnille ordningen».
YFO fyller ikke kravene til innhold som gjelder i dagens lovverk: «Et livssynssamfunn tar opp «de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet» og «en felles etisk grunnholdning».

Dessuten skal ny lov om tros- og livssynssamfunn etter planen behandles i år. Mange av de 826 trossamfunnene Økland refererer til, blir ikke godkjent fordi de har for få medlemmer. Regjeringen ønsker nemlig å innføre en minimumsgrense for å få støtte.

Tros- og livssynssamfunnene fremmer integrering, de gir medlemmene en ramme for identiteten sin og skaper tillit og tilhørighet. Hvorfor skal barnekor, eldretreff og besøkstjenester legges ned? Offentlige midler brukes til å støtte et mangfold av kultur, sport, politiske partier og medier, selvsagt også tros- og livssynssamfunn.

I dag regnes støtten ut pr. hode. I Norge er over 80 prosent registrert i et tros- eller livssynssamfunn. Medlemmenes egne skattepenger kanaliseres til den enkeltes trossamfunn. Det er altså ikke slik at «de andre» finansierer troen til «de få». Medlemmene finansierer den selv.

Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. Søknad, organisasjon og rapportering skal sikre at det er reelle tros- og livssynssamfunn som nyter godt av ordningen. YFO er ikke et slikt samfunn.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge, STL


Grunnlova forbyr ikkje internasjonale militæroperasjonar

I ein kronikk i Aftenposten 24. desember tok vi til orde for at Stortinget i samsvar med Libya-rapportens tilrådingar bør endre Grunnlova for å klårgjere dei rettslege rammevilkåra for internasjonale militæroperasjonar. Vårt poeng er at Grunnlovas tekst er forelda og uklår på dette punktet. Difor bør Grunnlova reviderast i samsvar med Stortinget og regjeringas tolking og praksis over mange tiår.

I eit innlegg i same avis 7. januar skriv professorane Mads Andenæs og Rune Ottosen at vi med vårt framlegg vil gjere det lettare å setje norske styrkar under andre lands kommando. Det er feil. Vi føreslår berre å klårgjere dei rammene som gjeld, men som i dag er uklåre fordi Grunnlovas tekst er forelda.

Vidare skriv dei at det ikkje er nødvendig å grunnlovfeste dagens praksis med at regjeringa konsulterer Stortinget i viktige utanrikssaker, då Grunnlova alt krev samtykke frå Stortinget for internasjonale militæroperasjonar. Også dette er feil. Grunnlova inneheld ikkje noko slikt krav.

Her er vi ved kjernen av usemja mellom oss og Andenæs og Ottosen: Dei synest å meine at regjeringa Stoltenberg braut Grunnlova då den sende norske bombefly til Libya. Vi er samde med Libya-rapporten om at regjeringa heldt seg innanfor Grunnlovas grenser, men at desse grensene treng å gjerast klårare.

Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo


Personopplysninger – vernes eller brukes?

«Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern», skriver forskere og leger ved Oslo universitetssykehus i en kronikk i Aftenposten 7. januar.

La det være tillatt å tilføye: Hvis ikke politiet gis en rimelig anledning til å dele kunnskap med samarbeidende myndigheter og tjenester, kan alvorlig kriminalitet risikere å ende opp som mørketall i kriminalstatistikken.
Personvernregelverket er blitt svært detaljert, men likevel strides man mer enn noen gang om rett tolkning av enkeltbestemmelser. Lite hjelper EU-forordninger, EU-direktiv og personopplysningslover. Det ansettes personvernrådgivere, og det hentes inn advokater for i det hele tatt å kunne forstå hva regelverket dreier seg om.

Man trenger neppe å være advokat for å forstå at rett tolkning av en regel kan avhenge av den rolle man er satt i når tolkningen gis. Den subjektive rettsforståelse slår fort inn, også når det gjelder personvernlovgivningen.
Derfor er det kanskje tid for å vurdere et forenklet personvernregelverk, i kombinasjon med en noe større tillit til lovbrukers kompetanse og rettslige skjønn? Det må vel finnes andre der ute enn advokater og personvernrådgivere som er i stand til å tolke lovene tillitvekkende – rettssikkert og balansert?

Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet


Vi trenger flere studier om ketamin og depresjon

Lowan Stewart kritiserer meg for å presentere et ensidig bilde av kunnskapsgrunnlaget for bruk av ketamin i behandling av depresjon.
Stewart og jeg er enige om den generelle beskrivelsen jeg ga i mitt innlegg: Mange opplever god antidepressiv effekt etter den første ketamininjeksjonen, men virkningen over tid er mer usikker. Dette skyldes at i nesten alle studier er pasientene bare fulgt over en uke eller to.

I mitt innlegg nevnte jeg én av de få studiene som gikk over flere uker, med skuffende resultater. I sitt motsvar viser Stewart til tre ferske studier. To av disse var svært kortvarige og deltakerne fikk kun én dose. I den tredje studien fikk deltakerne flere doser og ble fulgt over noe lengre tid. Resultatene her var mer langt mer oppmuntrende enn i studien jeg viste til.

Det at Stewart og jeg kan vise til hver vår studie med motstridende resultater illustrerer det underliggende poenget i mitt første innlegg:
Vi trenger flere studier av lengre varighet, og alle relevante studier må innhentes, vurderes og oppsummeres før det kan trekkes en konklusjon.

Atle Fretheim, fagdirektør Folkehelseinstituttet

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Livssyn
  3. Trossamfunn
  4. Forskning og vitenskap
  5. Libya
  6. Personvern
  7. Psykisk helsevern

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november