Debatt

Mobbeombudet i Oslo inn i Ulsrud-debatten: Skjerpet aktivitetsplikt knebler ikke ytringsfriheten | Kjerstin Owren

  • Kjerstin Owren
    mobbeombud i Oslo

Lærer Simon Malkenes beskrev i Dagsnytt Atten 5. mars en svært urolig time fra Ulsrud videregående. NRK

Skoleledelse og skoleeier har ikke noe valg – signaler om krenkelser skal undersøkes grundig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Få oversikt over debatten: Se innleggene nederst i teksten

Det pågår for tiden en debatt i Osloskolen om bruk av Opplæringsloven §9a-5, skjerpet aktivitetsplikt, og ansattes ytringsfrihet. Denne paragrafen var ny av 01. august 2017, og skal sikre elever mot krenkelser utført av voksne. Dette er en viktig og nødvendig paragraf.

Kjerstin Owren er mobbeombud i Oslo kommune. Oslo kommune

På spørsmålet «Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?» i Elevundersøkelsen 2017 svarer 2,5 prosent av elevene i Oslo ja. Eksempler på krenkelser og mobbing av voksne kan for eksempel være at man blir gjort narr av, blir spredt løgner om, truet, holdt utenfor, holdt fast på en ubehagelig måte eller får sitt utseende kommentert på en nedlatende måte.

Krenkelser og mobbing fra voksne trenger ikke alltid være ment som det, og derfor må rektor vurdere om en lærers adferd og klasseledelse ligger innenfor det en normalt kan forvente at en lærer må kunne utvise, for eksempel irettesettelse av en elev for å skape ro og orden i klasserommet (NOU 2015:2).

Når noen nå uttrykker uro om hvorvidt skjerpet aktivitetsplikt kun vil handle om at elever eller ledelse skal «ta» lærere de ikke liker, bør skoleledere ta dette som et signal på at det er viktigere nå enn noensinne å legge til rette for et tillitsfullt, dialogbasert og åpent samarbeid mellom ledere og ansatte.

Les også

Oslo-skolen har startet «en prosess» mot lærer etter opptreden i NRK-program

Ledelse og eier har ikke noe valg

Hverken skoleeier eller rektor har mulighet til å styre ansatte som de selv ønsker. Man må forholde seg til både arbeidsmiljøloven, opplæringsloven og forvaltningsloven, i tillegg til noen saklighets- og rimelighetsprinsipper. Dette kan for eksempel dreie seg om kulturen på skolen og i lærerkollegiet, skolens verdisyn, og den ansattes opplevelse av eget psykososiale miljø (Opplæringsloven §1-1; NOU 2015:2).

Det loven imidlertid er tydelig på er at slike tilfeller skal undersøkes grundig, samtidig som det skal gjøres på en redelig måte.

Venstre: Faksimile av debattinnlegg 9. april. Høyre: Noen få av mange tweets i den løpende debatten.

Om en elev opplever en uttalelse om seg selv som krenkende, selv i anonymisert form utenfor skoletid, hvor man likevel kjenner seg igjen og synes det er ubehagelig, må man anerkjenne elevens opplevelse av det.

Her har hverken skoleledelse eller skoleeier noe valg, uansett hva øvrige samfunnsdebattanter måtte mene om hva elevene bør kunne tåle eller hva som anses som problematiske eller ikke-problematiske retoriske virkemidler for å få frem et budskap. Men det betyr selvfølgelig ikke at §9a – 5 knebler ytringsfriheten.

I Opplæringsloven finnes ingen hjemmel for å regulere eller overprøve andre lover.

Les også

Andreas C. Halse: Noe er råttent i offentlig sektor. Men de ansatte kan ikke si hva det er

Retten til å kritisere skal ikke knebles

Enhver skal stå fritt til å kritisere systemet det er en del av, også skolesystemet. Og av og til blir personer krenket av kritikk. Det skal ikke nødvendigvis stoppe kritikken eller kneble retten til å komme med kritikk. Men som ansatt i skolen er man nødt til å forholde seg til et krenket barns eller ungdoms rett til å bli tatt på alvor og få anerkjent sin opplevelse – uansett hvilken stilling og systemsyn man har.

I en relasjon mellom ungdom og lærer vil det selvfølgelig av og til oppstå uenigheter og uoverensstemmelser. Men som voksne er det vår oppgave å ta ansvar for å løse opp i dette – sammen med eleven. Elever flest er glade i lærere som ikke prøver å være noen de ikke er. Og noe av det viktigste vi lærer våre unge er evnen til å lytte til, og snakke med, de man er uenig med.

Det starter ofte også med oss selv.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Mobbing
  3. Skole og utdanning
  4. Ulsrud-saken

Relevante artikler

  1. LEDER

    Politikerne har vedtatt en tilsynelatende håpløs lov

  2. NORGE

    Kritisk til ny lov: Mener elever kan føle seg krenket av dårlige karakterer, krav til oppførsel og av undervisning de ikke liker

  3. DEBATT

    «Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Elever har rett til et trygt skolemiljø.»

  4. NORGE

    Skolelederne i Oslo: – UIsrud-rektor har fulgt ordre, men gjøres til syndebukk av byråden

  5. KRONIKK

    Meninger: En vanvittig tro på hvordan lovverket kan løse sosiale problemer i skolen

  6. KOMMENTAR

    Jeg håper elever styrer unna debatten i Ulsrud-saken