Debatt

Statlig støtte er ikke et paradoks

  • Jens-petter Johnsen

0001411364.jpg Foto: Nordby Carl Martin

Det er god tradisjon i Norge å finansiere fellesgoder over offentlige budsjetter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor skal skattebetalerne finansiere andres religiøse aktiviteter? spør Ingunn Økland i Aftenposten 14. mars. Det er mulig å gi et godt svar på dette spørsmålet: Fordi tro og livssyn er en viktig del av menneskers liv.

Jens-Petter Johnsen

Økland etterlyser en kritisk gjennomgang av hele politikken på tros— og livssynsområdet, og peker blant annet på det høye antallet tros- og livssynssamfunn som kvalifiserer til støtte etter norsk lov og på medlemssaken i Oslo katolske bispedømme. Dette er en stor diskusjon som interesserer mange, noe den også bør. Vi vil spesielt fokusere på noen viktige elementer når den økonomiske rammen til Den norske kirke skal settes:

Bevilgningene til Den norske kirke må økes

Når båndene til staten løsner, må de økonomiske bevilgningene øke. Det er ikke et paradoks, slik Økland antyder, men en helt opplagt konsekvens av den stillingen Den norske kirke har og fortsatt vil ha i samfunnet. Hvorfor? Her er noen åpenbare årsaker:

  • Som det eneste trossamfunnet skal vi virksomhetoverdras. Det vil si at arbeidsgiveransvaret for 1300 prester og 300 ansatte i bispedømmer og kirkeadministrasjon flyttes fra staten til kirken, og at det fra 1. januar 2017 er kirkens ansvar å betale lønn og pensjon til disse.
  • Videre skal alle oppgaver innen lønn, arkiv og regnskap fra samme dato utføres av kirken selv, og ikke av staten.
  • Norges grunnlov stadfester at Den norske kirke fremdeles skal være en landsdekkende folkekirke – noe som tilsier at det fortsatt skal være prester, andre kirkeansatte og kirkebygg tilgjengelige i alle kommuner.

1625 kirker skal vedlikeholdes

Dette er et organisatorisk prinsipp som selvfølgelig har en prislapp. Over 90 prosent av alle gravferder i Norge skjer i Den norske kirke. For ikke å glemme at Den norske kirke har en stor kulturskatt i nærmere 200 middelalderkirker, Nidarosdomen og andre domkirker, som hovedsakelig finansieres over kommunebudsjettene.

Tilsammen har vi 1625 kirker som skal vedlikeholdes. Alle disse forpliktelsene er selvfølgelig heller ikke gratis. Dette gir Den norske kirke en særstilling inn i det stadig mer mangfoldige tros- og livssynslandskapet i Norge.

Nei, det er ikke feil at staten gir støtte til trossamfunn i et multireligiøst samfunn. I stedet er det en anerkjennelse av det hele menneske, der nettopp respekt for tro, livssyn og mening er viktig – det være seg i kontekst av kristentro, islam, jødedom eller et humanetisk livssyn.

Tjenester et samfunn trenger

Og nei, dette handler ikke om den enkelte skattyter og hva han eller hun støtter gjennom sine skattekroner. Det er god tradisjon i Norge å finansiere fellesgoder over offentlige budsjetter.

Skattebetaling kan aldri begrunnes ut ifra hva hver og en av oss måtte være for eller imot – det handler derimot om grunnleggende behov for å være med på å finansiere ulike former for tjenester et samfunn trenger.

Mer om kirken:


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

Les også

  1. Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Debatt
  2. Den norske kirke
  3. Religion