Dagens kortinnlegg | mandag 8. januar
I dagens korte debattinnlegg drøftes ulønnet arbeid i NGOs, ytringsfrihet, #Metoo-kampanjen og elefanten i reinflokken.
Idealisme er ikke menneskerettsbrudd
I Aftenposten 31. desember kritiserer stipendiat Sofie A. E. Høgestøl Oslo-senteret for å ha søkt etter en person som på frivillig basis kan bistå i kommunikasjonsarbeid og med ulike administrative oppgaver. Høgestøl mener det nærmest dreier seg om et menneskerettsbrudd siden FNs Verdenserklæring art. 23(3) sier at «enhver som arbeider, har rett til en rettferdig og god betaling».
Høgestøl er så indignert at det «kokte litt over» for henne siden Oslo-senteret arbeider med menneskerettigheter.
Høgestøls innlegg er fremmedgjort. Hun overser at idealistisk og frivillig engasjement har vært bærebjelken i sentrale menneskerettsorganisasjoner. Mange Non Governmentale Organisations (NGOs) er etter hvert, og ikke minst i Norge, blitt lønnede, finansiert med store offentlige bidrag og ofte en del av det vanlige arbeidsliv. Oslo-senteret kunne gjerne omtales som en Governmental Organisation stiftet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik med Oslos byrådsleder Raymond Johansen og andre politikere i styret. Men en stadig inflatering og trivialisering av menneskerettighetene må ikke gjøre oss totalt forvirret: Å bedrive tortur er menneskerettsbrudd. Å søke etter idealistiske unge mennesker som på frivillig basis vil motvirke umenneskelige og nedverdigende handlinger, er ikke menneskerettsbrudd.
Ole Gjems-Onstad er professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI er professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI.
57 Channels and nothin' on
– Ytringsfriheten! proklamerer redaktørene. - Ytringsfriheten må vi hegnes om.
Og som sagt så gjort. Jeg mener, når hadde du sist en kronikk på trykk i f.eks Aftenposten?
Samme her. Aldri skjedd. De verner virkelig ytringsfriheten. Det skal de ha. Snart er den så sjelden, ytringsfriheten, at museum blir neste og siste stopp:
So I bought a .44 magnum it was solid steel cast
And in the blessed name of Elvis well I just let it blast
'Til my TV lay in pieces there at my feet
And they busted me for disturbin' the almighty peace
Judge said "What you got in your defense son ?"
I said «Fifty-seven channels and nothin' on»
Bruce Springsteen
Ola Bog
Varsling og lynsjestemning
Maktkamp eller ei – Giskesaken illustrerer nyvinningen ved #MeToo-kampanjen.
Ved at Trond Giske kan miste sin posisjon i Arbeiderpartiet uansett konklusjon i varslingssakene, legitimeres det at problematiske situasjoner kan oppstå utenfor de lovdefinerte tilfeller av seksuelle overgrep og seksuell trakassering.
Spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal gå frem etter en slik holdningsendring.
Giske er politiker og hans tilfelle særegent. For personer i arbeidslivet knytter lovverket ikke rettslige virkninger til alle former for seksuelle tilnærmelser. Dette er neppe ønskelig når en fjerdedel av befolkningen møter sin partner på jobb.
For fremtidige forhold må det være klart at overordnede ikke lenger kan hevde uvitenhet om hvordan maktforhold mellom parter kan spille inn på den reelle frivillighet som oppleves.
For tidligere forhold er mitt håp at varslinger ikke automatisk fører til lynsjestemning. For å kalle #MeToo-kampanjen holdningsendrende, må vi erkjenne at holdninger på dette området var annerledes før. De anklagede må innrømmes den holdningsendring som samfunnet har gjennomgått. Unnskyldninger som fremsettes må tas på alvor.
Sunaathany Thileepan, Oslo
Elefanten i reindriftsloven
Mange mener noe om beiteressursene til reindriften. Også Høyesterett i saken mellom Jovsset Ánte og staten. Men beiteressursene er del av et større økosystem der hva vi måtte mene eller dømme ikke spiller noen rolle. Der er det biologiens og ikke lovens regler som gjelder.
I reindriftsloven står det at bruksregler skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av beiteressursene. Det vil mange tro innebærer en konkret vurdering av tilgang på gode matplanter. Men det er ikke tilfelle. Reinens vekt er mål for om beiteressursene utnyttes bærekraftig. Og reintallet regulerer beiteressursene. Der reinen ikke er i godt hold, skal matplantene ta seg opp igjen så snart reintallet er redusert.
Forventningene til hva reinen kan makte er høye, men er ikke basert på økologisk forståelse. For i sitt økosystem er reinen bare én av flere aktører som påvirker beiteressursene.
Én annen aktør er krekling. En «klimavinner» som øker i utbredelse. Ved hjelp av giftstoffer hindrer krekling ny tilvekst av næringsrike matplanter som urter og gress. Der krekling har stor innvirkning på beiteressursene – og reintallet lite – bør heller «kreklingreduksjon» være mål for forvaltningen.
Kunnskap om matplantenes tilstand vil gi grunnlag for realistiske forventninger til reindriftens næringsgrunnlag både på kort og lang sikt. Konflikter som grunner i mangel på kunnskap om beiteressursene vil unngås. Det er på tide å snakke om elefanten i reindriftsloven.
Kari Anne Bråthen, planteøkolog/professor ved UiT – Norges arktiske universitet