Debatt

Må bevares i sin helhet

  • Bjørn Cappelen
La det ikke skje igjen at de mest verdifulle vitnesbyrd om vår nære fortid går tapt, skriver Bjørn Cappelen.

Høyblokken og Y-blokken representerer det beste fra etterkrigstidens arkitektur.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Om byens arkitektur sprer det seg en viss uro for fremtiden hvis debatten skal ligge på dette nivået», skriver arkitekt Jan Digerud i Oslodebatt, når Aftenposten tilsynelatende i ramme alvor gir spalteplass til Oslo-ordførerens sløyfe om Regjeringskvartalets høyblokk. En kunne være fristet til å tro at dette var et engangstilfelle, formidlet som en kuriositet blant gode forslag. Men nei. Side om side med Digeruds advarsel presenterer Aftenposten, i fullt alvor vil jeg tro, kunstner Dag Hols visjon for et nytt regjeringskvartal.

Floskler og banaliteter

Her velter man seg i floskler og banaliteter om formspråk som skal være egnet til å uttrykke demokrati og solidaritet.

Her fremvises en grunnleggende mangel på forståelse av hva byen er som organisme. Alt man har en egen uvilje mot, skal rives. Også her, som i ordføreren forslag, uten særlig begrunnelse.

Riving uten god begrunnelse

I debatten er argumenter for riving: Økonomi i et langsiktig perspektiv. Bygningene er ikke brukbare etter dagens behov. Bygningene er stygge. De kler ikke andre bygninger i området. Vi trenger fornying. Vi har lyst til å gjøre noe nytt. Det minner oss om en 22. juli.

Det haster

Disse eksemplene, sammen med konseptutredningen fra departementet, som anbefaler riving, viser at det haster å komme ordentlig i gang med diskusjoner om det i det hele tatt er nødvendig å rive.

Høyblokken og Y-blokken representerer det beste fra etterkrigstidens arkitektur. Her er kunst av betydelige kunstnere integrert med arkitektur i et omfang som i ingen andre bygg. Verneverdien er uomtvistelig.

Fortsatt bruk er uproblematisk

Ny bruk er fortsatt uproblematisk. De står i et reflektert forhold til andre bygninger. De står ikke i veien for fremskrittet. Dette er godt dokumentert i Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. De må derfor bli stående.

Rundt 1960 var Høyblokken og Y-blokken klar til bruk. Hvis vi bruker redaktør Gaute Brochmanns ord om god arkitektur, begynner vernearbeidet i samme stund. "Jobben består like mye å sikre god kvalitet som å generere kvalitet", skriver han i Arkitektnytt 8/2013. Arkitektur er også å forsvare arkitektonisk kvalitet.

Dette må norske arkitekter merke seg, og støtte bevaringen også av Y-blokken.

De et skapt sammen

Bygningene har mange likhetstrekk i detaljer og i brukbarhet. Det er form og størrelse som skiller dem fra hverandre. Denne kontrasten knytter dem også til hverandre, de er skapt sammen, for hverandre. Dette arkitektoniske samspillet må ikke undervurderes ved å tenke at bygningene står godt alene, og at bevaringssaken bare gjelder H-blokken.

Verneverdig

Regjeringskvartalet ligger der det tidligere empirekvartalet lå. Etter vår tids begreper høyst verneverdig. 22. juni 1949 avviste Stortinget Høyre-representant Rolf Strangers (senere ordfører i Oslo) forslag om å utsette rivingsvedtak for restene av empirekvartalet. Hans bestrebelser førte ikke frem.

La det ikke skje igjen at de mest verdifulle vitnesbyrd om vår nære fortid går tapt for å erstattes av noe vi slett ikke aner kvaliteten av. Det er nok å ta av – av andre rivingsobjekter hvis man ønsker fornying.

Les mer om

  1. Debatt