Den tyrkiske rettsstaten er avskaffet | Anne Christine Kroepelien

Med dagens situasjon kan Europa vente seg mange tyrkere med rett på asyl.

Det finnes ingen rettssikkerhet for dem som ikke er enige med president Recep Tayyip Erdogan. Den tyrkiske rettstaten er ikke «forvitret», i løpet av to år er den effektivt avskaffet. Det tyrkiske «demokratiet» er et skall for et autoritært regime uten ytringsfrihet. Utviklingen de siste årene er lik den i Russland og Venezuela.

Det er en grov underdrivelse av Aftenposten å skrive på lederplass 19. juli at presidenten har fått «enda større mulighet til å påvirke domstolene». Det er ikke lenger maktfordeling i Tyrkia, det er Erdogan som bestemmer.

Forfulgt av nettroll

Den tyrkiske påtalemakten anklager dem som ikke er enige med Erdogan, bevis fabrikkeres, og rettsmøtene er en farse. I politiske saker avsies ofte den dommen Erdogan ønsker, og hvis dommeren er i tvil, tas gjerne en telefon til Ankara før dommen avsies.

Hvis en dommer unntaksvis løslater en som er varetektsfengslet, igangsettes ofte en nettrollkampanje, og plutselig er det grunnlag for ny arrest med etterfølgende dom.

I de fleste politiske rettssakene anklager tyrkisk påtalemyndighet en person for «medlemskap i en ulovlig organisasjon», for å ha spredt «terroristpropaganda» eller for å ha «fornærmet presidenten». Alle som for to år siden jobbet i en avis som nå er ulovlig, har enten rømt fra Tyrkia eller er i fengsel.

Menneskerettighetsadvokaten Eren Keskin ble nylig dømt til syv og et halvt års fengsel for å ha vært symbolredaktør for en kurdisk avis. En kvinnelig lærer er dømt til ett og et halvt års fengselsstraff for å foreslå at det innledes fredsforhandlinger for å få slutt på krigen med kurderne.

Aldri vært verre

Venezia-kommisjonen er Europarådets organ for «Democracy through Law». Venezia-kommisjonen har flere ganger uttalt seg kritisk om de nye lovene fordi de er for vage og åpner for vilkårlighet ved vurderingen av hva som er straffbart. Venezia-kommisjonen har anbefalt endringer, men Tyrkia har ikke fulgt opp.

I tillegg har Tyrkia innført en rekke kommisjoner som medfører at det i praksis er umulig å anke en rettsavgjørelse til Strasbourg. Dagens tyrkiske «rettsstat» tilfredsstiller ikke lenger NATOs krav, og slik jeg ser det kvalifiserer ikke Tyrkia lenger til NATO-medlemskap.

Da jeg traff dr. Ibrahim Ö. Kaboglu i desember 2016, var han fremdeles professor i statsrett ved Marmara-universitetet og på vei til den franske nasjonalforsamlingen for å snakke. Han sa at det aldri hadde vært så liten rettssikkerhet i Tyrkia, selv ikke under militærkuppene. I dag er det verre.

Kan vente mange asylsøkere

Aftenposten har likevel rett i at det er riktig å forsøke å knytte Tyrkia tettere til Europa. Erdogan har utviklet et vennskap med Russlands president Vladimir Putin, men Russlands økonomi er mindre enn Italias, så det er lite sannsynlig at handel med Russland vil gi den tyrkiske økonomien en pengeinnsprøytning.

Men Europa bør kreve at rettsstaten og maktfordeling gjeninnføres, at Venezia-kommisjonens anbefalinger følges og at rettsprosessene mot dem som i dag råtner i fengsel, følger den standard vi forventer av en rettsstat.

Og så må Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg legge enda mer press på Erdogan. Dagens situasjon tilsier at Europa kan forvente mange tyrkere med rett til asyl.