Debatt

Hva skal vi med Noah - fortellingen om drukning og en brutal guddom ? | Jan Christian Kielland

  • Jan Christian Kielland
89e3dc87-54c3-24b7-ebd6-cac9e164c54f.jpg

Ideen om et flytende bibelmuseum er sikkert godt ment. Men når dette ser ut som- og kalles «Noahs ark», viser det på nytt hva overfladisk bibellesning og moderne stormannsgalskap kan føre til.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For ett år siden fikk jeg en sønn. Han er døpt, og vi ønsker å gi ham en kristen tro. Men den bibelfortellingen han møter mest, handler om en guddom som drukner.

10-20 kristne barnebøker om Noah

Fortellingen om Noahs arkbrukes mye i kristen forkynnelse til barn. Sønnen min har allerede tre bøker med fortellingen. Han ser den i en plastbok som han blar i på stellebordet. Han ser den i en «borte-tittei»-bok på stuegulvet og i barnebibelen som han rekker mot meg for at jeg skal lese fra den.

Sønnen min er ikke det eneste døpte barnet som møter arken i mange versjoner. På norsk finnes 10–20 kristne barnebøker hvor Noah enten er i tittelen eller på forsiden.

Også fire barnehager i Norge heter «Noahs ark». Hva skal barna våre med denne fortellingen? Hvordan skal de bruke den til å tolke sammenhenger mellom seg selv, verden og en kristen Gud?

En legitimering av skillet mellom «oss» og «dem»

Den mest overfladiske tolkningen av fortellingen handler om alle dyrene. Det virker som om noen vil fortelle om Noah bare fordi barn liker dyr.

En mer grundig tolkning handler om guddommen som redningsmann. Begge disse tolkningene neglisjerer det åpenbare: Guddommen i fortellingen drukner mennesker, planter og dyr.

Karl Ove Knausgård har utbrodert dette glimrende i En tid for alt . Den første konkrete handling guddommen i bibeltekster gjør, er faktisk å lukke døren til arken. Han forsegler skillet mellom Noah og de andre. Bibelfortellingen er på alle måter en teologisk legitimering av skillet mellom «oss» og «dem», de «gode» og de «onde».

Enkelte fundamentalistiske kristne forkynte det samme etter tsunamien i 2004: dette var Guds straff over de onde. Lidelse ble forklart ved å fordømme de lidende. På samme måte skaper en tradisjonell tolkning av Noah-fortellingen en brutalt ekskluderende teologi. Er det dette vi vil gi videre til barna våre?

Brutal guddom

De fleste av barnebøkene om Noah har tatt bort eller dempet det druknende skaperverket. Oppmerksomheten er på de søte dyrene. Men hvor mange år går det før barn oppdager arkens mørke utside?

Selv gråt jeg over menneskene som druknet da jeg som fireåring hørte på Noah-kassetten

Førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen forteller i sin doktorgrad om en gutt som etter å ha hørt Noah-fortellingen påpeker for menighetens trosopplærer at det regner veldig mye ute i dag.

Det er naturlig å tolke dette som en uro for om en ny storflom var på vei. Trosopplæreren tar seg ikke tid til å svare på dette. Fikk gutten formidlet et kristent gudsbilde?

Selv gråt jeg over menneskene som druknet da jeg som fireåring hørte på Noah-kassetten. De aller fleste barn som blir kjent med Noah-fortellingen vil på et tidspunkt oppdage hvilken brutal guddom den formidler. Hvorfor forkynnes en slik guddom til barn som kristendommens Gud?

Dødsstraff er uakseptabelt

«Gud lover å aldri sende en storflom igjen», vil noen påpeke. Men er dette tilstrekkelig grunn til å gjenfortelle fortellingen igjen og igjen — og å si at dette er den samme Gud som Jesus forkynner?

Ville vi fortalt barn om andre som skånet en liten gruppe mennesker for å berge menneskeheten, men tok livet av resten?

Til grunn for fortellingen ligger at menneskeheten var blitt ond, kan det innvendes. Men et slikt mytologisk premiss fungerer ikke i dag. Dødsstraff er uakseptabelt, også om forbryteren er ond. Det er umulig å fortelle om arken på en måte som rettferdiggjør at mennesker må dø.

Brutal gammeltestamentlig fortelling

Noah-fortellingen er del av kristendommen, vil noen hevde. Men fortellingen har ikke en jødisk eller kristen opprinnelse. Likheten med andre flodmyter fra Mesopotamia bør være allment kjent.

Hadde Jesus sendt flom over onde mennesker, måtte kristendommen ha forholdt seg til den. Men en kristen som leser Jesu ord om å elske sine fiender, og som ser korset der kristendommens Gud dør for sine fiender, kan ikke tolke sitt liv ut fra gammeltestamentlige fortellinger hvor Gud både dreper fiender og hjelper mennesker til å drepe. Vi lager da heller ikke barnebøker av de andre mest brutale gammeltestamentlige fortellingene.

Likevel trykker fortsatt noen kristne forlag, barnehager og trosformidlere denne fortellingen til sitt bryst.

Det siste eksempelet er en båt som om noen dager ankommer Bjørvika i Oslo. Her skal den ligge i tre uker.

En guddom uten omsorg for mennesker som drukner

Ideen om et flytende bibelmuseum er sikkert godt ment. Men når dette ser ut som, og kalles «Noahs ark», viser det på nytt hva overfladisk bibellesning og moderne stormannsgalskap kan føre til.

Arrangøren skriver på sin hjemmeside at dette er en turne over hele Europa. Det muliggjør en absurd scene: Noahs ark som seiler i Middelhavet, mens flyktninger drukner omkring båten. En slik scene vil være en gjenskaping av scener fra fortellingen. De moderne båtbyggerne kan umulig ha reflektert over at de forkynner en guddom uten omsorg for mennesker som drukner.

Noah og arken hører ikke med

Hva slags kristen tro skal vi gi barna våre?

Det bør være en tro sentrert om «Kristus alene» og «nåden alene», slik Martin Luther formulerte det. Noah og arken hører ikke med i dette. Selv vil jeg sørge for å rydde bort Noah-bøkene lenge før sønnen min kan forstå noe av dem. Og Oslofolk som vil la barna sine møte kristen tro, bør skygge unna når båten er i Oslo.

Noahs Ark klappet til kai ved Operaen i Oslo mandag 9. mai: Her kan du se Arken og lese intervjuet med nederlenderen Aad Peters som eier fartøyet.

  • Hvor godt kan du bibehistorien. Prøv deg på en quiz om skapelsen
  • I alle andre fag studerer vi fakta, i religionsfaget skal vi forholde oss til ulike former for eventyr, uten at vi kan kritisere dem: Religion bør bli historie

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

Les også

  1. Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kristendom
  3. Religion