Debatt

Biodiesel er et viktig bidrag til å løse klimautfordringene | Bjørn Eidem

  • Bjørn Eidem
    Prosjektleder, RURALIS Utredning

Å sette seg ned og vente på ny og bedre teknologi blir feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Inntil vi har fått frem den nødvendige kunnskapen er dagens beste biodiesel en nødvendig og viktig start for å få ned klimautslippene, skriver artikkelforfatteren. Pavel Gorevsky / Shutterstock / NTB scanpix

Johnny Syversen

Biodiesel er kontroversielt, mye på grunn av avskoging i forbindelse med soya- og palmeoljeproduksjon.

Bruk av matjord til dristoffproduksjon

Det er også diskusjon om det er riktig å bruke matjord til drivstoffproduksjon når det er en utfordring å produsere mat nok til verdens befolkning.

Les også

Les gså: Christoffer Sundby: Det vanskelige biodrivstoffet

Ny teknologi og måter å løse klimautfordringene på er under utvikling. Felles for de fleste er at det vil ta tid før de kan settes ut i livet. Derfor er det så viktig å komme i gang med biodiesel, den kan rulles ut raskt og gi positive bidrag med en gang.

Den nye, fullraffinerte biodieselen, HVO i dagligtale (Hydrotreated Vegetable Oil), representerer dessuten et nytt fremskritt.

På høyde med konvensjonell diesel

Det er særlig viktig at norsk jordbruk, som landets viktigste bionæring, kommer i gang med å kutte utslipp. Traktorer og andre driftsmaskiner må over på biodrivstoff så fort som mulig.

Prosjektet ‘Ren biodiesel i norsk landbruk’ som starter nå i sommer, har som formål å teste den nye, fullraffinerte dieselen på traktorer som allerede finnes i landbruket.

Biodiesel har et dårlig rykte i mange miljøer. Det kommer av dårlige erfaringer med biodieseltyper som var i markedet for noen år siden. Det dreide seg om driftsproblematikk, kaldstartsproblemer, motorslitasje og stort servicebehov. Prosjektet har som mål å teste hypotesen om at den nye biodieselen er fullt på høyde med konvensjonell diesel.

Matproduksjonens bærekraft

I Norge er vi opptatt av etiske forhold og matproduksjonens bærekraft. Dagens bønder er skeptiske til å bruke matjord til å produsere råvarer til drivstoff.

Her er det mulig at vi må jobbe med holdninger. Verdens mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er klar på at landbruket må gjøre begge deler, men at mat må komme først.

For bøndene kan det være et nyttig eksperiment å tenke seg tilbake til da bestefar drev gården med hest. Da var landbruket klimanøytralt og cirka 15 prosent av gårdens produksjon, i form av havre og høy, gikk til å holde hestekreftene gående. Det er mulig vi må tilbake til den balansen.

En nødvendig og viktig start

Soya, og særlig palmeolje, er upopulært, og det lett å få folk med på at begge deler må forbys eller begrenses. Her er det viktig å være kunnskapsbasert.

Det er sannsynligvis ikke noe galt med palmeolje i seg selv. Det er avskoging av tropisk regnskog som er problemet.

Les også

Les også: Regnskogfondet: – Norges bruk av biodrivstoff er en katastrofe for regnskogen

Soya er opplagt en viktig råvare som verden trenger, både for mat og drivstoff. Planten har dessuten gode egenskaper i vekstskifte med andre produksjoner og kan slik gi positive ringvirkninger.

Soya vokser godt utenfor det tropiske beltet, USA var største produsent og eksportør inntil Brasil kom opp for noen år siden. Nå er imidlertid Ukraina i ferd med å få fart på produksjonen, og der er vekstpotensialet stort. Det er bærekraftsutfordringer både i USA og i Ukraina, men det er ingen regnskogsproblematikk der.

Vi trenger å forstå bærekraftsutfordringene og deres innbyrdes forhold bedre. Inntil vi har fått frem den nødvendige kunnskapen om dette, er dagens beste biodiesel en nødvendig og viktig start for å få ned klimautslippene. Å sette seg ned og vente på ny og bedre teknologi blir feil.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Biodrivstoff
  2. Regnskog
  3. Miljø
  4. Klima
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Biodrivstoff tar av: - Bedre om man hadde kjørt på diesel fra Nordsjøen

  2. DEBATT

    Vil vårens jordbruksforhandlinger forberede oss på 1990-tallet, og ikke på 2052?

  3. DEBATT

    Takk til den norske bonden i selvforsyningens tid

  4. POLITIKK

    Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner

  5. NORGE

    Laksen må få annet fôr hvis klimautslippene skal gå ned

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 28. juni