Debatt

Skavlans forslag vil ramme dem som er minst knyttet til arbeidsmarkedet. De vellykkede verdsettes høyest. | Ole Rikard Haavet

  • Ole Rikard Haavet
    Professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo, og fastlege

Jørgen Skavlans (bildet) slutninger kommer skeivt ut på grunn av ukritisk bruk av sykmeldingstallene. Han underslår at dagens sykmeldingsregler bidrar til høy deltagelse i arbeidslivet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stig B. Hansen

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jørgen Skavlan hevder i et debattinnlegg 13. mai at politikernes strutseadferd og ryggesløshet preger våre sykmeldingsordninger og at dette truer samfunnsøkonomien og folkesjelen.

Les også

Vi går mot kaldere tider. Dagens velferdsspiral er farlig for samfunnsøkonomien og uheldig for folkesjelen | Jørgen Skavlan

Premissene for påstandene er imidlertid mangelfulle. Mine erfaringer som allmennlege er også annerledes. Jeg tror ikke vi når et mål om at alle grupper får del i velferden dersom Skavlans forslag får gjennomslag.

Skavlans slutninger kommer skeivt ut på grunn av ukritisk bruk av sykmeldingstallene.

Han underslår at dagens sykmeldingsregler bidrar til høy deltagelse i arbeidslivet.

Ole Rikard Haavet. Foto: Privat

Praktisk talt ingen andre land har lykkes med å få en større andel av kvinner generelt, gravide kvinner, mennesker med alle slags funksjonshemninger og eldre arbeidstagere i arbeid.

Arbeidslinjen i norsk politikk

Den kjente arbeidslinjen i norsk politikk har nettopp hatt som mål at sårbare grupper også skal få del i det godet det er å delta i arbeidslivet selv om synlige eller usynlige funksjonshemninger fører til periodevis fravær.

Stortingsmelding nr. 35 fra 1994–1995 presenterte arbeidslinjen slik: «Arbeidslinjen betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.»

En annen politikk som holder sårbare grupper og mennesker med kroniske lidelser utenfor arbeidslivet, har selvsagt lavere sykmeldingstall.

De som rammes av Skavlans forslag

Skavlans ulike forslag for å redusere antall sykmeldinger vil først og fremst ramme mennesker som er marginalt knyttet til arbeidsmarkedet.

Forslagene vil lett føre til at folkesjelen påvirkes i en retning hvor de vellykkede verdsettes høyest.

Kanskje ser vi allerede de første tegn. Jeg erfarer at NAV overprøver legenes sykmeldinger. Sykmeldinger blir underkjent. Og det blir gjort krav om tilbakebetaling av utbetalte sykepenger.

Min erfaring er at det er de mest sårbare som er utsatt for NAVs nye politikk. Jeg har ikke hørt at kjente politikeres sykmeldinger er betvilt eller underkjent av NAV.

Mitt inntrykk er tvert imot at det er mennesker som har mange krevende livshendelser i livet, som strever med søvn, uro og kroniske plager, som nå rammes. Dette bør politikerne se nøye på.

Stolthet over dagens ordning

Jeg tror dagens sykmeldingsordning gir godt grunnlag for stolthet.

Den er bærekraftig, akkurat som den arbeidslinjen majoriteten av norske politikere stiller seg bak.

Dette ble bekreftet under finanskrisen hvor internasjonale finansanalytikere ga Norge anerkjennelse fordi velferdsordningene beskyttet mot kapitalismens negative virkninger.

Det sier noe om en sunn folkesjel at ingen av de politiske partiene i øyeblikket foreslår å endre sykmeldingsreglene.

Fortløpende evalueringer og tilpasninger er selvsagt nødvendig. Samtidig er vi mange som vil stå vakt for å passe på at endringer av velferdsordningene ikke rammer dem som trenger ordningene mest.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jørgen Skavlan
  2. Sykefravær
  3. Samfunnsøkonomi
  4. Arbeidsliv