Debatt

Vi kan ikke forvente høye fødselstall blant dagens unge | Trude Lappegård og Lars Dommermuth

  • Trude Lappegård, forsker, Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå, og Lars Dommermuth, forsker, Statistisk sentralbyrå

I større grad enn tidligere ser vi nå at veien inn i arbeidslivet er avgjørende for at unge mennesker etablerer seg med barn. Både betydningen av å være i arbeid og å ha arbeidserfaring har økt, skriver innleggsforfatterne. Jan Haas / NTB scanpix

Selv ikke verdens beste familiepolitikk kan kompensere fullt ut for endringer i arbeidsmarkedet og større økonomisk usikkerhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I større grad enn tidligere ser vi nå at veien inn i arbeidslivet er avgjørende for at unge mennesker etablerer seg med barn. Både betydningen av å være i arbeid og å ha arbeidserfaring har økt, skriver innleggsforfatterne. Jan Haas / NTB scanpix

Vi blir flere og flere gamle her i landet. Det er ett av hovedproblemene som skisseres i Regjeringens Perspektivmelding 2017.

En utfordring for velferdssamfunnet og norsk økonomi de neste tiårene er at gruppen som kan bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skatter, dermed blir stadig mindre.

Løsningen mange trekker frem, er at vi må fylle på nedenfra – unge mennesker må få flere barn.

Det kan synes som en grei bestilling fra de gråhårede, men dagens unge står overfor flere ulike forventninger som ikke nødvendigvis er forenelig med høye fødselstall.

Usikkerhet

Fra 2010 har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var samlet fruktbarhetstall 1,71 barn pr. kvinne.

Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å finne tilsvarende lave tall.

Les også

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009

I vår forskning forsøker vi å finne forklaringer, og våre resultater viser at det er to hovedårsaker til at fruktbarheten har gått ned de siste årene: Den ene er at førstefødselsratene går ned og at folk venter lenger før de får barn. Den andre er at flere dropper å få det tredje barnet.

Ved å foreslå at løsningen på den aldrende befolkningen er at de unge må få flere barn, indikerer man at nedgangen i fruktbarheten først og fremst handler om vilje, eller uvilje, til å få barn.

Forskningen vår peker imidlertid først og fremst i en annen retning: At førstefødselsratene går ned, handler ikke om at færre unge mennesker ønsker å få barn, men at de opplever usikkerhet knyttet til den generelle økonomiske situasjonen i Norge og sitt eget forhold til arbeidsmarkedet.

Å få barn kan være like ønskelig som før, men de unge opplever det som vanskeligere å få dem.

Les også

Når man er midlertidig ansatt, kan man nesten ikke planlegge livet | Sharleen Dydland

Les også

Det nytter ikke å være motivert og arbeidsvillig. Jeg har ingen sjanse som uerfaren i arbeidslivet. | Kristine Svendsen Buskum

Veien inn i arbeidslivet avgjørende

Nedgangen i fruktbarheten kom i kjølvannet av finanskrisen, og selv om Norge ikke ble hardt rammet, var det mange som opplevde større økonomisk usikkerhet i samfunnet.

Vår forskning viser at før 2010 hadde arbeidsledighet på samfunnsnivå liten betydning for dem som fikk sitt første barn.

Nå har dette endret seg.

De siste årene har unge i områder med høy arbeidsledighet respondert spesielt negativt – og førstefødselsraten har sunket betydelig.

Trude Lappegård og Lars Dommermuth.

I Norge står arbeidslinjen sterkt, og samfunnet gir klart uttrykk for at arbeidskraften til de unge er ønsket og forventet. De senere årene har det i tillegg vært økt fokus på at unge skal gjennomføre studiene raskere, for så å kunne bidra i arbeidslivet tidligere.

I større grad enn tidligere ser vi nå at veien inn i arbeidslivet er avgjørende for at unge mennesker etablerer seg med barn.

Både betydningen av å være i arbeid og å ha arbeidserfaring har økt.

Det første kan bety at kvinner som står utenfor arbeidslivet, opplever mer økonomisk usikkerhet enn tidligere.

Det andre tyder på at flere bruker lengre tid for å få fotfeste i arbeidslivet enn før og dermed utsetter overgangen til foreldreskap.

Men selv om dette for mange er en forutsetning for å få sitt første barn, betyr ikke det nødvendigvis at folk får mange barn.

Dropper det tredje barnet

I presentasjonen av Perspektivmeldingen fremhever finansminister Siv Jensen at flere kvinner i heltidsjobb må til for å trygge velferdssamfunnet i fremtiden.

Men situasjonen er sammensatt, og vi kan ikke nødvendigvis få i både pose og sekk – både flere kvinner i fulltidsstillinger og flere barn pr. kvinne.

Resultater fra våre studier viser at stadig flere dropper å få det tredje barnet.

Dette er en trend som har pågått lenge, og mye tyder på at færre har preferanser for store barneflokker i dag enn tidligere.

De siste årene har også denne trenden forsterket seg, noe som synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge.

Vi kan ikke nødvendigvis få i både pose og sekk – både flere kvinner i fulltidsstillinger og flere barn pr. kvinne

Gjennom mange år har vi observert at kvinner som enten jobber deltid eller ikke i det hele tatt, har de største barneflokkene. Det kan bety at flere kvinner i heltidsjobber har bidratt til at færre får tre barn eller flere.

Selv med mindre økonomisk usikkerhet og bedre vilkår på det lokale arbeidsmarkedet, tyder lite på at den nedadgående trenden i tredjefødselsratene vil snu.

Familiepolitikken kan ikke kompensere

En relativt bratt nedgang i fruktbarheten i Norge overrasker.

Norge er verdenskjent for å ha gode og sjenerøse familiepolitiske ordninger som har som målsetting at to foreldre skal kunne kombinere familieliv med egen yrkeskarrière.

Mye tyder på at de familiepolitiske ordningene kan ha bidratt til å holde fruktbarheten relativt høy under gunstige økonomiske forhold, men selv ikke verdens beste familiepolitikk kan kompensere fullt ut for endringer i arbeidsmarkedet og større økonomisk usikkerhet.

Vi kan ikke forvente høye fødselstall blant dagens unge fremover, men et mål bør være at unge får muligheten til å få de barna de ønsker seg

Det er selvfølgelig mulig at mange av førstefødslene som er utsatt etter 2010 vil bli «hentet inn» på et senere tidspunkt.

Også på 1990-tallet observerte vi en økning av kvinners alder ved første fødsel og en nedgang i fruktbarheten.

I motsetning til nå var utsettelsene av førstefødsler den gangen nært knyttet til en kraftig økning i antallet kvinner som tok høyere utdanning, og de fleste av disse kvinnene fikk derfor barn på et senere tidspunkt.

Hvorvidt vi vil få en tilsvarende «innhenting» som på 1990-tallet er det for tidlig å si noe om nå, og vil avhenge av hva som skjer med den generelle økonomiske situasjonen og arbeidsmarkedet fremover.

Om flere venter stadig lenger, vil innhentingen bli vanskeligere og vanskeligere og for mange til slutt umulig.

Dette er en situasjon flere europeiske land med lav fruktbarhet har erfart de siste tiårene.

Vi kan ikke forvente høye fødselstall blant dagens unge fremover, men et mål bør være at unge får muligheten til å få de barna de ønsker seg.


På Twitter: @trudelapp og @LDommermuth

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Det blir stadig flere eldre kvinner som ønsker å bli mødre. De bør hjelpes, ikke fordømmes. | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Her fremstår vår norske tidsklemme som et ideal

Les mer om

  1. Familiepolitikk
  2. Arbeidsliv
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norden var på fødetoppen. Nå lurer forskerne på hva som skjedde.

  2. KOMMENTAR

    Om fødselstallene fortsetter å synke, vil det bli vanskeligere å ta vare på det Norge vi kjenner

  3. KOMMENTAR

    Det hjelper ikke å kaste penger på småbarnsfamiliene

  4. KRONIKK

    Ny undersøkelse: Når vi snakker om fødselstall, må vi lytte til menn

  5. A-MAGASINET

    Hun er 21 år og vil jobbe med tegnefilmer. Nå må hun redde den japanske økonomien.

  6. VERDEN

    Han går til kamp mot lave fødselstall: – Vi trenger flere barn, ikke flere innvandrere.