Debatt

Kort sagt, 10. mai

  • Redaksjonen

Arthur Arntzen, Wikipedia og kongen. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den tyrkiske regjeringen må tillate Wikipedia

Lørdag 29. april ble Wikipedia blokkert i Tyrkia. Dette gjør at millioner av mennesker i Tyrkia mister tilgang til gratis kunnskap om landet sitt og verden rundt. Wikimedia har en visjon om en verden hvor hver enkelt person fritt kan få tilgang til all kunnskap, og vi motsetter oss sterkt sensur eller trusler som fører til selvsensur. Vi oppfordrer den tyrkiske regjeringen til å gjenopprette full tilgang til Wikipedia for det tyrkiske folk og gi dem mulighet til igjen å ta del i verdens største frie kunnskapsdugnad. Wikimedia inviterer alle til å kontakte den tyrkiske regjeringen og be dem respektere borgernes rettigheter og #UnblockWikipedia.

Hogne Neteland, styreleder, Wikimedia Norge


Norges konger har ikke vært nøytrale

Redaktør Harald Stanghelle har to meget interessante intervjuer med kong Harald og dronning Sonja i A-magasinet. Viktige synspunkter kommer frem.
Mot slutten av intervjuet med kong Harald sier han: «jeg har jo ikke lov til å snakke politikk ... »

Når kongen selv sier at han ikke har lov til å snakke politikk, betyr ikke det at kongen ikke kan ta klare standpunkter i ulike saker. Kongehuset er ikke nøytralt, selv om kjente personer har hevdet det. Blant andre tidligere professor i statsvitenskap, Trond Nordby, i Dagsavisen 4. oktober 2014, der han mener kronprins Haakon enten må trekke seg som arrangør av en konferanse i Tromsø eller abdisere. Intet mindre. Det gjald kronprinsen, men Nordby sa også at kongen skal være «nøytral»

Tidligere sjefredaktør Finn Holmer-Hoven skrev i Fædrelandsvennen 12. desember 2012 at det norske kongehuset siden 1905 har en selvpålagt nøytralitet i politiske og «kontroversielle verdispørsmål».
Men fakta sier noe annet. I boken Kongen slik vi kjenner ham (Damm/Millennium 1998) har jeg med en rekke eksempler på at de norske kongene har tatt standpunkt i kontroversielle saker. Her er noen:

Kong Haakon vant kampen med Stortinget om retten til å utdele ordener.
Kong Haakon var meget aktiv i sin påvirkning overfor politikerne når det gjaldt å få et bedre forsvar i mellomkrigstiden. Men det er nærmest fortiet i sentrale historiebøker.

Kong Haakon og kronprins Olavs standpunkter under 2. verdenskrig.
I nyttårstalen i 1995 tok kong Harald et klart standpunkt i en sak det er stor partipolitisk uenighet om. Kongen ønsket at «norsk landbruk fortsatt må være en hjørnesten i vårt samfunn». Sjefredaktør Kåre Valebrokk reagerte kraftig på at kongen «kastet» seg inn i debatten.

Hvem kongen og dronningen åpner Slottets dører for, kan ha stor virkning. Det vakte oppsikt da biskop Bjørn Bue og fylkesmann Tora Aasland i 1995 ba om audiens hos kong Harald for å få ham til å stille noen kritiske spørsmål til regjeringen for at flykaprerdømte Souhaila Andrawes ikke skulle bli utlevert til Tyskland. De lyktes ikke med å hindre utlevering, men det er et godt eksempel på at de var klar over den makt kongen har.

Carl Erik Grimstad tok i en artikkel i VG 29. mai 2003 til motmæle mot den oppfatning at det var kongens «inngrep» som førte til dannelsen av regjeringen Hornsrud i 1928. Grimstad tar feil.
Kong Olav sa i et intervju med Lars Roar Langslet: «Jeg støttet min far i at det var riktig å la oppdraget gå til Arbeiderpartiet … det var strategisk viktig å integrere Arbeiderpartiet i det konstitusjonelle system».

Til slutt et viktig eksempel på en nyere sak. Kong Harald ville ikke at kongens kristne bekjennelsesplikt i Grunnloven skulle fjernes. Vårt Land formulerte det slik: « … kong Harald grep selv inn og ga politikerne beskjed … » Hans lutherske bekjennelsesstandpunkt var både stortingspolitikere og ledere for frikirkesamfunn sterkt uenig i. Men kong Harald fikk sin vilje i en viktig sak.

Torbjørn Greipsland, Askim


Arthur Arntzen – 80 år

Takk for inspirasjon, oppmuntring, for latterbobler og gråtevann. Aller best var du da du satt rett over kaffebordet og deklamerte Minnegudstjeneste av Arvid Hansen.

Diktet Naustdøra ble skrevet like etterpå, til deg:

Naustdøra.

Det fantes en Z

en stor Z på innersida

forsterka med guanolukt

leverdunst kraftsalver

feskerimeldinger

en spritskvett og

vekksletra nesedråpa.

Det trengtes en Z en stor Z på innersida.

Den krampholdt på verdigheta

hindra bordkledninga i å sprike.

Om malinga flakna av

om nederste delen råtna
ja om så heile naustet seig

i kne i flomålet.

Det trenges en Z en stor Z på innersida.

Litografiet heter «Fiskere kommer hjem». Foto: Litografi: Dagfinn Bakke (gjengitt med kunstnerens tillatelse)

Til lykke med dagen.

Fra samlingen Lita i nord.

Bildet som inspirerte til teksten, er lagd av Dagfinn Bakke.

Sølvi Ytterstad, lyriker


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Tyrkia

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november