Debatt

Slutt å stole på journalistene om meningsmålinger! Roar Hind og Ole Fredrik Ugland

  • Roar Hind, avdelingsleder Politikk og samfunn
  • Ole Fredrik Ugland, forskningssjef, avdeling Politikk og samfunn, begge Kantar TNS
Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle har påpekt store sprik i meningsmålinger, også i Norge.

At meningsmålingsresultatene spriker, kan like mye skyldes de mange aktørene som er på banen med ulike metoder og erfaringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 14.februar har Harald Stanghelle en kommentar med overskriften «Slutt å stole på målingene». Bakgrunnen er at en av Frankrikes sentrale avviser, Le Parisien, varslet at de på nyåret ville slutte å publisere meningsmålinger.

Brexit og Trump-seieren er eksempler på politiske jordskjelv som (etter sigende) ikke ble godt nok fanget opp av meningsmålerne. Stanghelle følger opp med å vise til at det også er store sprik mellom målingene i Norge.

Roar Hind, Kantar TNS

Blant annet kommenteres januarmålingene der oppslutningen om Arbeiderpartiet er 37,8 prosent hos Klassekampen/Nationen og 32,7 prosent på TV 2s måling. Stanghelle konkluderer med at «Tallenes tale er urovekkende lesing. Igjen ser vi hvor lite vi kan stole på dem».

Ole Fredrik Ugland, Kantar, TNS

Pålitelige trender over tid

Samtidig virker det som om Stanghelle ikke helt tror på det han skriver: «Det er rart at vi ikke er mer kritiske til bruken av enkeltmålinger, men heller legger sterkere vekt på trender fra flere målinger».

Altså, man kan likevel bruke målinger når man ser tallene i sammenheng over tid. Men, hvis alle målinger er feil, hvorfor skulle de gi pålitelige trender over tid?

Aktører med ulike metoder

Stanghelle skriver: «Det er selvsagt umulig å vite hvilke av disse vilt sprikende tallene som treffer stemningen hos velgerne best. Vi vet bare at tallene ikke kan stemme – samtidig».

Men, er det virkelig sånn at alle meningsmålere er «like godt trent» og selger det samme produktet? At tallene ikke stemmer samtidig, kan vel like mye skyldes de mange aktørene som er på banen med ulike metoder og erfaringer.

Valgdagsmålinger er fasit

Valgdagsmålingene er den nådeløse fasiten på meningsmålernes arbeid. Hver andre år, har vi vært så heldige å kunne dokumenterer at vi treffer virkeligheten forbløffende godt (som noen kommenterer), på flere partier spot on, og der det samlede avviket fra det faktiske resultatet ligger langt innenfor de grensene feilmarginene tilsier.

Les også

Alle meningsmålingene slo feil: Nå varsler mediene oppvask

I år hvor det ikke har vært interesse for å gjøre valgdagsmålinger, har vi brukt egne penger og gjort målinger for å kalibrere instrumentene våre. Målingene våre gjennom valgkampen faser dessuten naturlig inn mot valgdagen.

Mangler betalingsvilje

Det er heller ikke slik at meningsmålere ikke har klart å måle Brexit eller presidentvalget i USA riktig. Det har flere meningsmålere faktisk gjort.

Når Stanghelle kan vise til de mange målinger som viser feil, skyldes det like mye at hans mange kolleger i UK, USA og ellers, ikke er villige til å betale hva det koster å gjøre skikkelig håndverk. Dette gjelder også i Norge.

Innsikt og edruelighet

Dessuten, alle målinger har usikkerhet – jo flere målinger, jo større er sannsynligheten for at resultatet ligger et sted midt i. Bruken av resultatene krever innsikt i metoden og edruelighet i tolkingen. Ligger utfordringen hos meningsmålerne eller på desken i mediehusene?

  • Her kan du lese mer om meningsmålinger:

Les også

  1. Mediene bruker meningsmålinger feil

  2. Kan Trump takke seg selv for gale meningsmålinger? | Ottar Hellevik

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Meningsmålinger
  2. USA
  3. Brexit
  4. Politikk