Debatt

En læringsarena for fremtiden

  • Ansvarlig For Www.marienlystparsellhage.no
  • Forf>
  • <forf>siri Haavie<
  • Leder I Marienlyst Vel
  • <forf>inger Schrøder<
  • Leder I Marienlyst Parsellhageforening
  • Av <forf>david Dudek<

Hva er det som får foreldre på en skole til å være pådrivere for å nedbygge et verdifullt grøntområde. Skolehagene er i ferd med å få en renessanse, og hagedriften på Marienlyst bør videreutvikles, ikke nedbygges.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kortsiktig løsning. Den planlagte barnehagen som skal integreres i Marienlyst skole, har skapt konflikt. Konflikten er et eksempel på hvor galt det kan gå når ønsket om rask utbygging av barnehager fører til kortsiktige løsninger der gode formål settes opp mot hverandre. Kjell Veivåg, nestleder i bystyrets kultur— og utdanningskomité (V), har i et innlegg i Aften "Grønne skoler - lær av USA" tatt til orde for at flere skoler bør bygges og drives på en miljøvennlig måte (16.11.2007). Han viser bl.a. til at de fleste grønne skolene i USA har egne hager, hvor elevene selv kan plante og lære grunnlaget for økologisk drift. Venstre vil, ifølge Veivåg, at Osloskolene som skal nybygges/totalrehabiliteres skal utvikles som grønne skoler. Dette mener han vil gi resultater både for miljøet, kommuneøkonomien og læringsutbyttet.

Skolen skal rehabiliteres

Marienlyst skole er en av skolene som skal totalrehabiliteres. I den forbindelse er det vedtatt å etablere en 6-avdelings barnehage (ca. 100 barn) i skolebygget. Begrensede utearealer medfører at deler av den tilgrensende skole- og parsellhagen planlegges tatt i bruk som uteareal for barnehagebarn (to avdelinger), mens Store skolegård skal deles mellom skolebarna i småskolen og mellomtrinnet og barnehagens resterende avdelinger. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) på Marienlyst er kritiske til en samlokalisering i skolegården, og kjemper for å ta i bruk hele skole- og parsellhagen som uteareal for barnehagen. De argumenterer med at parsellhagen ikke kommer elevene til gode og at skolen ikke bruker skolehagen.

Ernæring og fysisk aktivitet

Men både skolebarna og nærmiljøet vil miste et verdifullt grøntområde hvis skole- og parsellhagen går tapt. Barn og unge trenger å lære om samspillet i naturen og hvordan maten blir til. Økt bevissthet om ulike miljøproblemer, og fokus på riktig ernæring og fysisk aktivitet, gjør skolehagen stadig mer aktuell som en positiv læringsarena. At Marienlyst skole i dag bare i liten grad benytter hagearealet, er ikke et argument for å benytte hagen til andre formål!

Viktig møteplass

Skole- og parsellhagen rommer dessuten en aktiv parsellhageforening som består av 38 parseller, hver på 12 kvadratmeter - omtrent på størrelse med en parkeringsplass. Parsellhagen har en viktig funksjon både som grøntområde og som møteplass på tvers av generasjoner, og har stor verdi i et forebyggende helseperspektiv. Parselldyrkerne er i alle aldre og inkluderer småbarnsfamilier, uføre og pensjonister. Det er venteliste for å få parsell. Den ideelle løsningen på Marienlyst ville være en sameksistens mellom parselldyrkerne og skolehagen, der parsellhageforeningen hjelper skolen med å videreutvikle hagen som læringsarena, slik foreningen har foreslått i et brev til Utdanningsetaten.

Tverrfaglig

Selv om skolehager ikke nevnes eksplisitt i Kunnskapsløftet, finnes det mange muligheter for å benytte skolehagen i undervisningen. De siste årene har det vært arrangert årlige landskonferanser om skolehagen som arena for tverrfaglig læring, der det bl.a. fokuseres på hvordan skolehagen kan brukes med utgangspunkt i den nye læreplanen.

Naturlig bortskjemt mant

Den økende interessen for skolehager kommer fra mange kanter. Norges største dagligvarekjeder har sammen med Statens landbruksforvaltning startet kampanjen "Naturlig bortskjemt mat" der målet er å engasjere skolebarn på barne- og ungdomsskoletrinnet til å lære mer om økologisk matvareproduksjon. De har også opprettet et Øko-barnefond der skoler over hele landet kan søke om tilskudd til å igangsette tiltak i nye økologiske skolehager, utvikle eksisterende økologiske skolehager og utarbeide pedagogisk materiell til bruk i skoleverket.

Renessanse for skolehagene

Skolehagene er i ferd med å få en renessanse, og hagedriften på Marienlyst bør videreutvikles, ikke nedbygges. Å sikre skole- og parsellhagen til glede for skolebarna og nærmiljøet vil også være i tråd med et av målene i Byøkologisk program (2002-2014) som er å øke arealet til bruk for skole- og parsellhager (delmål 5.1.4.).

Økende interesse

Det finnes ikke alternative parsellhagetomter i denne delen av byen. Nærmeste par- sellområde er Geitmyra skole- og parsellområde der 70 personer/familier står på venteliste. Skolehagerektor Tore Faller melder om økende interesse fra skolene når det gjelder skolehagearealene, samtidig som den nye barnehagen som skal bygges på Geitmyra vil redusere dyrkningsarealet. Ventelisten for å få parsell vil øke.

Tenk langsiktig!

Det må tenkes prinsipielt og langsiktig ved valg av nye barnehagetomter. Barnehageutbygging på bekostning av parkeringsareal, eller ved oppkjøp av villaeiendommer med store hager, vil øke antallet barnevennlige områder. Nedbygging av skole- og parsellhager bidrar til det stikk motsatte. Det vi trenger er samarbeid på tvers av bydelsgrensene og alternative løsninger som ikke setter gode formål opp mot hverandre.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mediene må være åpne om seg selv

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  3. DEBATT

    Dette handler ikke om likegyldighet

  4. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen

  5. DEBATT

    Nei, Elin Ørjaseter, kunstnere hever seg ikke over andre

  6. DEBATT

    Håndhilsenekt – en menneskerett?