Debatt

Ruster innvandrernes kjærlighet til Ap?

  • Johannes Bergh
    Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
  • Tor Bjørklund
    Tilknyttet forsker, Institutt for samfunnsforskning
Før stortingsvalget i 2017 holdt Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre en appell på Ammerud T-banestasjon som et ledd i valgkampen.

Velgere med innvandrerbakgrunn har i flere tiår vært lojale mot venstresiden. Er det i ferd med å endres?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er blitt kalt en jernlov, men er på en måte også et lite mysterium: I de vesteuropeiske og nordamerikanske landene stemmer innvandrerbefolkningen i langt større grad enn andre velgere på partiene på venstresiden, og særlig på sosialdemokratene.

Dette gjelder aller mest for innvandrere fra det såkalte globale sør: Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det kan ikke forklares alene av sosiale faktorer som hvilken inntekt og utdanning de har.

Hva er så mysteriet ved at velgere med innvandrerbakgrunn stemmer på de mer innvandringsvennlige partiene?

Abort og LHBT

Vel, tallene viser at mange av disse velgerne ikke er spesielt venstreorienterte i de politiske holdningene sine. Det gjelder også i Norge.

Sammenlignet med norskfødte uten innvandrerbakgrunn er velgerne med bakgrunn fra det globale sør mer konservative i moralsk-religiøse spørsmål. Oppslutningen om selvbestemt abort og LHBT-rettigheter er for eksempel betydelig lavere.

Langs den klassiske høyre–venstre-aksen har innvandrerne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika omtrent de samme holdningene som befolkningen som helhet. De ligger imidlertid til høyre for den typiske Ap-velgeren. For eksempel er de mer villige til å akseptere større lønnsforskjeller.

Kort sagt: Innvandrere fra det globale sør som stemmer Ap, ligger til høyre for andre Ap-velgere i de fleste politiske spørsmål. Innvandringspolitikken er unntaket.

Gruppe-stemmeangivning

Med en valgforskers briller på er det altså rimelig å si at denne velgergruppen stemmer lenger til venstre enn de politiske holdningene deres tilsier. Både ved de siste stortingsvalgene og lokalvalgene har mer enn halvparten av velgerne med bakgrunn fra det globale sør stemt på Arbeiderpartiet.

I 2010 publiserte vi en vitenskapelig artikkel hvor vi undersøkte hva som kan forklare denne venstreorienteringen ved valgurnene. Konklusjonen var at ideologi eller sosial bakgrunn ikke var det viktigste for hva velgerne fra det globale sør stemmer. I stedet var velgernes innvandrer-identitet som sådan viktigere. Det innebærer også at velgerne favoriserer kandidater med lignende etnisk bakgrunn som dem selv.

Johannes Bergh, forskningsleder og Tor Bjørklund, tilknyttet forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

De kan sammenlignes med arbeiderklassevelgere for noen tiår siden: De opplever en tilhørighet, ikke bare til egen gruppe, men også til Arbeiderpartiet. De er en minoritet som kjemper for å bli akseptert, og Ap står fram som en alliert. Denne tilhørigheten blir viktigere enn holdninger til enkeltsaker.

Det interessante med gruppedynamikker er at de kan endres, og det kan gå raskt. Med det i bakhodet finner vi en interessant tendens hvis vi dykker ned i tallene fra forrige lokalvalg.

Bompengepartiet

Groruddalen i Oslo, en bydel med en stor andel innvandrere, har tradisjonelt vært en bastion for Arbeiderpartiet. Ved lokalvalget i 2019 gikk Ap kraftig tilbake, og det nye partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) vant en nesten tilsvarende andel av stemmene.

Data fra Lokalvalgundersøkelsene 2019 bekrefter at velgere med innvandrerbakgrunn i større grad enn andre sluttet opp om FNB. En engasjerende enkeltsak var altså nok til å svekke innvandrervelgernes sterke bånd til Ap.

Man skal være forsiktig med å legge for mye i resultatene fra ett enkelt valg. Valgvindene kan snu, og hvilke saker som er viktige for velgerne, kan endre seg. FNB er ikke lenger noen stor kraft i norsk politikk.

Stemme annerledes

Tallene fra forrige valg viser imidlertid at dette ikke er stemmer som Ap kan ta for gitt. Når en velger først har gitt sin stemme til et annet parti enn det man pleier å gjøre, blir veien kortere til å stemme annerledes også ved fremtidige valg.

En lignende tendens har gjort seg gjeldende også andre steder. I USA økte oppslutningen om det republikanske partiet blant menn med latinobakgrunn ved fjorårets valg. Det var selv etter fire år med den innvandrerfiendtlige retorikken til president Donald Trump.

Forklaringene som er lansert, handler i stor grad om synet på politiske saker: Mange latino-menn i USA er skeptiske til abort, motstandere av strenge våpenlover og ikke minst tilhengere av å redusere skatter og reguleringer. Dette bidrar til å svekke gruppestemmingen i en velgergruppe som tradisjonelt har stemt på det demokratiske partiet.

Mer kunnskap

For oss valgforskere er personer med innvandrerbakgrunn en av velgergruppene vi aller helst skulle hatt mer kunnskap om. Oppgaven er imidlertid krevende, blant annet fordi de i mindre grad enn majoritetsbefolkningen svarer på spørreundersøkelser. Dermed blir tallene vi har, mer grovkornede enn vi ønsker. Det gjør det vanskeligere å forstå nyansene i den sammensatte sekkekategorien vi kaller innvandrervelgere.

Men ett skille er klart. Innvandrere fra vestlige land stemmer stort sett som den øvrige befolkningen. Det er innvandrere fra det globale sør – Asia, Afrika og Latin-Amerika – som skiller seg ut. Tiden kan imidlertid bli en utjevner. Andre- og tredjegenerasjon vil kanskje være mindre lojale til venstresiden.

Det er for tidlig å si at innvandrervelgernes bånd til Arbeiderpartiet er varig svekket, men utviklingen gir grunn til å følge dette spørsmålet videre. Gammel kjærlighet kan – i motsetning til hva sangen sier – faktisk ruste. Og det kan også politiske jernlover.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeiderpartiet (Ap)
  2. Stortingsvalg
  3. Jonas Gahr Støre