Debatt

Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten

  • Mads Andenæs
    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Eirik Vold
    Politisk rådgiver
Julian Assange ankommer Westminster Magistrates Court i London i april 2019 etter å ha blitt arrestert.

Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene.

Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge.

I 2019 ble Assange arrestert for andre gang i Storbritannia. USA vil straffe ham for å ha publisert dokumenter som har avslørt krigsforbrytelser, drap på journalister, tortur og amerikansk innblanding i andre lands demokratier.

FNs spesialrapportører for ytringsfrihet og tortur og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har fastslått at Assange allerede er blitt utsatt for vilkårlig fengsling og psykisk tortur gjennom flere år.

Trusselen mot ytringsfriheten verden over er fraværende i norsk mediedekning.

Mulighet til å beskytte ytringsfriheten

Ett viktig skille mellom demokratier og autoritære styresett er dette: I demokratier beskyttes de som avslører forbrytelser og maktmisbruk, fra myndighetene. Myndighetene stilles til ansvar.

Mange autoritære regimer straffer kritikere i eget land. Hittil er det bare USA som straffeforfølger utgivere fra andre land i andre stater, og dessuten strengere enn egne borgere.

Wikileaks er ikke en amerikansk organisasjon. Assange er ikke amerikansk statsborger. Han oppholdt seg heller ikke i USA da informasjonen ble publisert, eller da han ble arrestert.

Presedensen USA nå etablerer, innskrenker derfor muligheten alle andre stater har til å beskytte ytringsfriheten på eget territorium.

Flere autoritære stater vil benytte seg av den nye muligheten USA nå skaper for å rettsforfølge journalistisk virksomhet på tvers av landegrensene.

Mads Andenæs (t.v.) er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Eirik Vold er politisk rådgiver.

Assange kan bli den første

Den amerikanske høyesteretten har ikke gitt utlendinger den samme beskyttelsen gjennom grunnlovsrettene som amerikanske statsborgere.

Amerikanske påtalemyndigheter vil hevde at det første grunnlovstillegget (First Amendment) om ytringsfriheten ikke beskytter Assange for handlinger begått i utlandet som australsk statsborger.

Assange ble i fjor tiltalt for spionasje. Det kom i tillegg til anklagen om at han hjalp varsleren Chelsea Manning å hacke databaser uten å avsløre identiteten sin.

Manning ble dømt til 35 års fengselsstraff. Men ingen på utgiver- eller pressesiden er dømt for spionasje for å offentliggjøre opplysninger. Assange kan bli den første.

Rydd forsiden

Retten til informasjon er grunnleggende. Wikileaks har bidratt til en rekke viktige saker i Stortinget de seneste årene. Eksempler er avsløringene av hemmelig amerikansk påvirkning for å øke Norges bidrag i Afghanistan-krigen og for å velge det amerikanske kampflyet F-35.

Daværende Senterparti-leder Liv Signe Navarsete uttalte at Stortinget fikk mer informasjon fra Wikileaks enn fra regjeringen om forhandlingene om en inngripende frihandelsavtale.

Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på slik informasjon.

Aftenposten trykket nylig en protest mot kinesiske myndigheters angrep på avisen Apple Daily. Vi stiller oss bak den protesten og ber Aftenposten rydde forsiden på samme måte. Denne gangen for å be USA og Storbritannia avslutte forfølgelsen av Wikileaks før skaden på ytringsfriheten blir uopprettelig.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?

Les mer om

  1. Julian Assange
  2. Wikileaks