Debatt

Screening er et etisk dilemma

  • Siri Forsmo
  • Marit Solbjør

Kan den gode intensjon ved at noen få kanskje unngår å dø av kreft, oppveie ulempen og skaden som veldig mange flere vil påføres? Mange mener ja. Andre mener nei, skriver artikkelforfatterne. ERIC GAILLARD

Det er et etisk dilemma at det fokuseres så mye på friske mennesker som potensielt syke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Knapt noe felt innen forebyggende medisin er så følelsesladet og preget av steile fronter som screening mot kreftsykdom. Det viser blant annet den pågående debatten i Aftenposten.

Siri Forsmo.

Uenigheten blant fagfolk går på flere temaer. Først og fremst er man uenig om hvilken effekt screening har for ulike sykdommer og hvilke omkostninger disse tiltakene medfører.

Uønskede konsekvenser

Diskusjonen om hvorvidt færre pasienter kommer til å dø av sykdommen med screening, skaper forvirring. Forskning tyder på at kreftscreening kan ha en viss effekt, men fagfolk er uenig om hvor stor denne effekten er, slik debatten i Aftenposten viser.

Man hører mindre om hvilke omkostninger screening medfører.

Screening er ikke bare ressurskrevende for samfunnet; det kan også påføre den enkelte deltager flere bivirkninger i form av unødvendige undersøkelser og behandling, engstelse og bekymring.

Screening av friske

Noe som er mindre debattert er om samfunnet og helsevesenet bør bruke så mye tid og ressurser på store grupper av friske mennesker for å finne ut om de kan være syke. Så godt som alle som møter til screening er nemlig friske, og det er på sin plass å spørre om disse ressursene heller burde brukes på andre områder i helsevesenet.

Marit Solbjør.

Det er også grunn til å diskutere hvor helsefremmende det egentlig er at våre helsemyndigheter til stadighet minner oss om at vi kan være veldig syke – på tross av at vi føler oss friske.

Manglende informasjon

En stor utfordring ved kreftscreening er hvordan informasjonen til deltagerne skal utformes.

I Aftenposten oppfordret nylig professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen helsemyndighetene til å gi befolkningen «nøkterne tall» om effekten av screening. Uten slike tall, kan befolkningen ikke ta en korrekt beslutning om hvorvidt de skal delta i et screeningprogram eller ikke, påpekte han i sitt innlegg.

Helsemyndighetene i flere land har vegret seg mot å gi befolkningen «nøkterne tall», dvs. en tydelig informasjon om hva deltagerne risikerer og hvor lite det er å vinne ved å delta i et screeningprogram. De er naturlig nok bekymret for at oppmøtet til screening reduseres kraftig hvis deltagerne får vite at sannsynligheten for uønskede bivirkninger, kan være mye, mye større enn sannsynligheten for å finne sykdom.

Skal screeningtiltaket overhodet ha en målbar effekt, er et godt fremmøte helt avgjørende. Også de mest iherdige tilhengerne er enige i det. Derfor tones ulempene ned, mens informasjonskampanjer fremhever den mulig positive effekten: «Screening kan redde liv».

Les også:

Les også

Sjekk reduserer tarmkreftdødelighet med 27 prosent

Tillit til teknologien

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har vi gjort flere studier rundt deltagernes forståelse av kreftscreening og begrunnelse for å delta.

Beslutningsgrunnlaget for å møte til screening baseres ikke nødvendigvis på rasjonell lesing av «nøkterne tall». Grunner for deltagelse kan generelt sett oppsummeres svært kort: Tillit og ønske om helsebekreftelse.

Deltagerne uttrykker stor tillit til helsevesenets eksperter og til myndighetene. Ikke bare anbefaler helsemyndighetene folk å få utført en undersøkelse, de innkaller til den med tid og sted – for en sykdom som de inviterte ikke har symptomer på.

I denne tilliten inngår også en usvikelig tro på medisinsk teknologi med dens apparater og maskiner, prøver, målinger og bilder. Oppfatningen er at teknologien vil gi et pålitelig og sannferdig resultat, det vil si «sannheten» om ens egen helsetilstand.

Helsebekreftelse

Denne tilliten forsterker ønsket om helsebekreftelse, et ønske om et «bevis» på fravær av sykdom og at helsen er så god som den føles.

En slik bekreftelse opplever svært mange å få gjennom screeningundersøkelsen med dens tester og apparater.

De offentlige screeningprogrammene er imidlertid ikke etablert for å bekrefte befolkningens gode helse, men, tvert imot, for å oppspore de som ikke vet at de er syke – og forhåpentligvis kurere dem.

Denne motsetningen i deltagernes og helsemyndighetenes motiver for screening er en informasjonsmessig, organisatorisk og etisk utfordring for hele helsevesenet.

Aftenposten på lederplass:

Les også

Lovende resultater i kampen mot tarmkreft

Undersøker de friske

Mye tyder på at deltagelse i screening lett skaper en slags teknologisk avhengighet hvor friske deltagere gjerne vil undersøkes både mer og oftere. Det fører igjen til ekstra (og unødvendige) belastninger for et helsevesen som har nok med å ta seg av de syke.

Screening er et etisk dilemma: Kan den gode intensjon ved at noen få kanskje unngår å dø av kreft, oppveie ulempen og skaden som veldig mange flere vil påføres? Mange mener ja. Andre mener nei.

I vårt moderne helsevesen har pasientene en lovbestemt rett til informasjon. Det er grunn til å spørre om den gode intensjonen ved kreftscreening kan gi fritak fra å informere deltagerne om hva de risikerer. Vi tror ikke tydelig informasjon dermed vil svekke befolkningens tillit til helsevesenet.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

Stefan Lönnberg og Solveig Hofvind:

Les også

Screening gir kreftgevinst

Ivar Sønbø Kristiansen:

Les også

Screening for kreft: Er det verdt det?

Cecilie Daae og Anne Hafstad:

Les også

Noen reddes fra å dø

Michael Bretthauer:

  1. Les også

    Ingen screeningmetode for noen kreftform vi kjenner til i dag har vist å forlenge livet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hva med alle dem som ikke har tarmkreft?

  2. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

  3. NORGE

    En 5 minutters undersøkelse reduserer risikoen for at man kan dø av kreft. Likevel blir den droppet.

  4. NORGE

    Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

  5. NORGE

    Uenighet om verdien av kreftscreening

  6. NORGE

    Anbefaler nasjonalt program for tarmkreftundersøkelser