Debatt

Kort sagt, søndag 10. september

Forskjells-Norge, festivalstøtte, skatter, kultur og integrering. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeiderpartiet øker forskjellene

Forskjellene mellom fattige og rike økte med Arbeiderpartiet fra 2005 til 2013, og forskjellene økte mest i slutten av den rødgrønne regjeringsperioden. Dette dokumenteres grundig i SSB-rapporten «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016».

Til tross for dette påstår Arbeiderpartiet at Høyres og Fremskrittspartiets politikk økte forskjellene. Aftenposten faktasjekket påstanden 1. september, og avisens «faktasjekk» ga Jonas Gahr Støre delvis rett i at inntektsforskjellene har økt under Høyre/Frp-regjeringen, men påstanden er ikke mye verdt. Realiteten er at Arbeiderpartiets innvandringspolitikk førte til en fordobling av andelen fattige innvandrere blant lavinntektsgrupper da de satt i regjering.

Tidshorisonten for å vurdere endringer under denne regjeringen er dessuten svært kort. Det er bare årene 2014 og 2015 vi har tall for når det gjelder inntektsfordelingen, og 2015 var et år der inntektsforskjellene økte – mye som følge av en tilpasning til skattereformen som et flertall på Stortinget sto bak. Det er ikke noe nytt at tidspunkt for uttak av utbytter er svært følsomt for endringer i skattesystemet. Det samme skjedde i både 2000 og 2005 som følge av økt utbytteskatt.

Høyre/Frp-regjeringen har gitt hele 8000 kroner i skattelette til en vanlig norsk familie og senket skatten på norske arbeidsplasser betydelig.

Arbeiderpartiet vil øke skattetrykket, selv om et godt offentlig velferdstilbud er en viktigere faktor for å redusere ulikhet. 36.000 trygdede og 210.000 pensjonister skal få tidenes skattesjokk med Arbeiderpartiet. 11. september får vi fasiten på om folk virkelig ønsker dette.

Siv Jensen, leder av Fremskrittspartiet


Opplagt misforståelse om festivaler

Arbeiderpartiet går til valg på et nytt løft for kulturen. Vårt mål er hundrevis av kulturløft i alle landets fylker og kommuner.

I Kulturløftet står det at vi vil «styrke festivalstøtteordningen og sikre kunstnerisk kvalitet, mer økonomisk forutsigbarhet, vekstmuligheter og aktivitet i hele landet.» Dessuten vil det med Arbeiderpartiet i regjering bli friske penger til festivalstøtte. Intet slikt signal har kommet fra Høyre- og Frp-regjeringen.

For de av oss som er opptatt av festivaler, står valget mellom satsing med Arbeiderpartiet eller stillstand med Høyre og Frp.

Arild Grande (Ap), stortingsrepresentant


Lavere skatter skaper arbeidsplasser

700 bedriftsledere på Vestlandet vil først og fremst kutte arbeidsgiveravgiften når de skal skape nye arbeidsplasser. Nødvendigheten av å kutte formuesskatt kom lenger ned på ønskelisten.

Aftenposten slår 7. september opp undersøkelsen fra Respons Analyse med at «lavere formuesskatt tenner ikke Vestlandets bedriftsledere». NHO offentliggjorde nylig en undersøkelse fra Norstat der 80 prosent av bedriftseierne tror det vil skapes flere arbeidsplasser de nærmeste årene dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Hvordan passer dette sammen? En forklaring er trolig at bedriftsledere og bedriftseiere svarer noe ulikt når det ikke er bedriften, men eierne av bedriftene som betaler formuesskatten. Utenlandske eller offentlige eiere betaler ikke formuesskatt i det hele tatt, noe som påvirker bedriftsledernes svar.

Men bedriftslederne sier tydelig i oppslaget i Aftenposten at «lavere skatter og avgifter» blir nå sett på som mye viktigere enn for fire år siden og har inntatt førsteplassen i spørreundersøkelsen. Da får vi leve med at betydningen av arbeidsgiveravgift, skatten på overskudd, skatt på utbytte og formuesskatt varierer mellom bedriftene og bedriftseierne.

Øystein Dørum, NHOs sjeføkonom


En satsing som skal virke, må vel først settes i gang?

«Mye av det vi har satt i gang, tar tid før det virkelig virker» er tittelen på Aftenpostens intervju med Høyres kulturpolitiske talsperson Svein Harberg torsdag 7. september. Men det er vel slik at skal en satsing kunne virke, må den først settes i gang?

«Det viktigste for oss er at de som driver med kulturaktiviteter i hele landet, får best mulig rammer til å drive med det der de er,» sier Harberg godt og riktig. Erkjennelsen i intervjuet av at Musikkutstyrsordningen er viktig for å få på plass disse gode rammene, er også bra.

Musikkutstyrsordningens formål er nettopp å sikre gode vilkår for øving og fremføring av musikk i hele landet. Men når Hartberg hevder at Høyre har styrket satsingen på Musikkutstyrsordningen, er det en faktafeil som må korrigeres.

Den sittende regjeringen reduserte bevilgningen til Musikkutstyrsordningen med 5 millioner kroner i forbindelse med sin første ordinære budsjettbehandling, og bevilgningen er i årene siden kun blitt indeksregulert. Dette kan ikke kalles en satsing.

Harberg er klar på at Høyre ønsker en utvidelse av Musikkutstyrsordningen. Men skal utvidelsen av ordningen bli en realitet, må det følges opp med den nødvendige økningen i midler. Den sittende regjeringen har ett budsjett igjen å levere i denne perioden. Det er aldri for sent å gjennomføre det man har sagt man har gjort.

Rhiannon Edwards, daglig leder, Musikkutstyrsordningen


La oss snakke mer om integrering av dem som allerede er her

Måten flyktninger blir møtt på, er med på å avgjøre hvordan det går med dem.

Usikkerhet og inaktivitet på mottak er helseskadelig og bidrar ikke til god og vellykket integrering. På transittmottak med fri kost får beboerne 13 kroner dagen. Redusert pris på kollektivtilbudet bør derfor vurderes, slik at de får komme seg ut, delta på aktiviteter og møte nordmenn.

Mye har endret seg siden de første innvandrerne kom til Norge. Da var det ikke offentlige institusjoner, men privatpersoner og familier som sørget for rask integrering. Er det en fare for at institusjonaliseringen fratar oss som enkeltindivider noe av ansvarsfølelsen for å ta oss av dem som kommer?

Det er begrenset hva det offentlige kan gjøre uten norske venner og et sosialt nettverk, uten noen å lære språk og sosiale koder med og som tør å satse på og ansette den nyankomne. Kanskje har vi noe å lære av hvordan flyktninger ble tatt imot tidligere?

Flyktninger utgjør tross alt enorme ressurser og muligheter. En studie viste at mangfold fører til opptil 35 prosent høyere verdiskaping. I stedet for å utnytte oss av dette, sitter folk passive i mottak og venter.

La oss snakke mer om integrering av dem som allerede er her, i stedet for å snakke om hvordan vi kan hindre folk fra å komme hit. La oss legge til rette for møteplasser og bidra til tillit og brobygging, der de som kommer, får lov til å bidra. Og la oss utnytte samspillet mellom det offentlige, næringslivet og ressursene i det sivile samfunn og hos hver enkelt av oss.

Anders Sørlien, frivillig på asylmottak

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kultur
  3. Festival
  4. Integrering