Debatt

Kort sagt, torsdag 7. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

EU-debatten. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fullstendig udokumentert utsagn om EU

I Aftenposten 4. april skriver Senterparti-politikerne Marit Arnstad og Bengt Fasteraune: «Nei, det er ikke tid for en ny EU-debatt.»

De hevder at dersom Norge blir medlem, vil spanske fiskere «kunne fiske på linje med våre egne fiskere langs hele vår kyst».

Det er et fullstendig udokumentert utsagn. Det var til og med galt i 1994. Spanske fartøyer fikk ikke økt fiskeadgang den gang.

De to gir videre uttrykk for at Norge utenfor EU har mulighet for en selvstendig sanksjonspolitikk. Vern av det bilaterale fiskerisamarbeidet med Russland vektlegges.

Russiske fartøyer driver sitt eget «lofotfiske» i norsk sone. Dette er gunstig for russerne. Norge og Russland avtalte det slik for året 2022. For året 2023 står imidlertid Norge fritt og kan nekte russiske fartøyer adgang. Dette kan fort bli aktuelt. Russland har ikke adgang til å fiske i EU-sonen. Den beslutningsprosessen er det en fordel å delta i.

I en ny EU-debatt vil et helt annet spørsmål bli sentralt, nemlig om Norge kan videreføre EØS-regelen om at bare norske statsborgere kan heleie norske fiskefartøy. Her er Norge ikke alene. Går Island foran oss i EU-løypen, kan vi få drahjelp derfra. Hvis Norge vil.

Torben Foss, advokat, tidligere ekspedisjonssjef i Fiskeridepartement og departementets representant i EU-forhandlingsdelegasjonen i 1994


Senterpartiet sit fast i 1994

I Aftenposten 4. april kritiserer Senterpartiet oss som ønsker ein ny EU-debatt i Noreg. Dei presenterer ingen nye argument, og alle dei gamle argumenta er feil.

Dei påstår at alle EU-land blir tvungne til å innføre euro. Det er freistande å spørje om senterpartistane har besøkt Danmark eller Sverige. Ingen land blir påtvungne euro, heller ikkje Noreg.

Dei seier at et EU-medlemskap betyr slutten på norsk kraftpolitikk. Det er også feil. Det er ganske enkelt ingen skilnad på norsk kraftpolitikk som EØS-medlem i dag eller EU-medlem i morgon.

Dei vil ha meir kontroll over krafteksporten frå utanlandskablar og ikkje bygge ut nye. EU kan ikkje pålegge eit medlemsland å bygge nye kabler, og eksporten styrer vi helt sjølve.

Dei hevdar vi vil miste moglegheita til å bestemme over eige hav, og at landbruket vil leggast ned. Ingen andre land har krav på fisk frå norsk farvatn. Og kor mykje støtte vi vil gje til det norske landbruket, bestemmer Noreg sjølv.

EU har lenge vore viktig i den økonomiske politikken, blitt meir og meir sentral i klimapolitikken og dei siste vekene tatt sjumilssteg i tryggingspolitikken. Europa er i endring. Det einaste som ikkje endrar seg, er Senterpartiet sine talepunkt frå 1994.

Sveinung Rotevatn, nestleder, Venstre


Strømstøtten fungerer godt

Åsmund Valseth argumenterer 31. mars for at strømstøtten fører til at husholdningene opplever for lave strømpriser. Strømprisen er høy fordi det er lite vann i magasinene, og støtten gjør at vi ikke tar nok hensyn til den fysiske mangelen. Valseth foreslår at husholdningene i stedet får utdelt en fast sum.

Dette skaper imidlertid nye problemer. Et likt beløp til hver husholdning betyr en stor overføring i Norge, særlig fra store til små husholdninger og fra distriktene til byene.

Strømprisene inkludert nettleie og avgifter har i mange år vært på rundt én krone pr. kWh. Samtidig er det ført en elektrifiseringspolitikk. Oljefyring er forbudt, og staten bruker 25 milliarder på å støtte elbiler. Folk tilpasser seg dette. En plutselig tredobling av prisene på en så viktig vare som strøm gir store tilpasningsproblemer.

Over tid må og vil Norge venne seg til dyrere strøm. Enda flere vil kjøpe varmepumpe, og mange vil sikre seg ved. Noe industri og næringsliv vil dessverre gå tapt. Men staten har funnet en god kortsiktig balanse mellom ellers motstridende hensyn.

Øystein Sjølie, høyskolelektor, Høgskolen i Innlandet

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt