BankID kan åpne for identitetstyveri, bedrageri og økonomisk vold

  • Ingeborg Skov Høye
Rettsvernet til de som utsettes for BankID-misbruk, er i dag svak, skriver innleggsforfatteren.

For mange gjør det hverdagen enklere. Andre kan havne i et evig mareritt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dagens digitale verden går ting fortere enn aldri før. Med et par tastetrykk på mobilen kan du ta opp et lån i banken, kjøpe ny bil på kredittkort og lese legejournalen din. Alt dette gjøres ved bruk av BankID.

For de aller fleste gjør BankID hverdagen enklere, men ordningen kan også åpne for identitetstyveri, bedrageri og økonomisk vold.

For de utsatte, kan dette gjøre hverdagen til et mareritt.

Mottar flere henvendelser

Nylig kunne vi i VG lese om Ida Hansen som ble utsatt for et bedrageri av sin daværende ektemann. Hun er ikke alene.

Hvert år utsettes mange vanlige nordmenn for BankID-misbruk. De som står bak, kan være alt fra voldelige ektefeller til manipulerende bekjente.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mottar stadig flere henvendelser fra kvinner som står i vanskelige gjeldssaker. Det på grunn av at nærstående har misbrukt deres BankID.

Skal BankID kunne være et trygt identifikasjonsverktøy, er det viktig at avtalen om opprettelse av BankID er inngått under ryddige forhold.

Det er ikke alltid tilfellet.

Det blir vanskelig å oppdage tyveriet før det er for sent

Personer som er nye i Norge, må ofte få hjelp av familiemedlemmer når de skal opprette BankID, fordi de selv ikke forstår norsk. Bankene krever at brukeren skal beskytte passord og engangskoder.

I noen tilfeller kan disse kravene filtreres ut av «tolken», uten at hverken BankID-eieren eller banken selv er klar over dette.

Stor risiko for misbruk

Selv der BankID-opprettelsen er gyldig, finnes en stor risiko for misbruk. I mange familier er fødselsnummer, kodebrikke og mobil lett å få tak i. Det personlige passordet blir dermed den eneste sikkerheten.

Dette er ofte ikke nok.

Voldsutsatte trues til å oppgi sitt passord til voldsutøveren, og fratas slik all kontroll over egen økonomi. Eldre skriver passordet ned på en lapp, mens ungdommer gir passordet til foreldrene sine. Mange stoler naturlig nok også på sine nærmeste.

Når ID-tyveriet først har skjedd, sitter tyven med kontrollen over sine digitale spor. Med en elektronisk signert flyttemelding kan tyven hindre at den utsatte mottar regninger og inkassovarsler. Det blir vanskelig å oppdage tyveriet før det er for sent.

Blir sittende med stor gjeld

Rettsvernet til de som utsettes for BankID-misbruk, er i dag svak. Ofte anses den utsatte for selv å ha delvis skyld i det som har skjedd. De blir derfor sittende igjen med stor gjeld.

Selv når den utsatte har handlet uaktsomt, er ikke denne lille feilen noe som kan sammenlignes med de enorme konsekvensene misbruk av BankID kan få.

Den nye finansloven tar sikte på å styrke rettsvernet for de utsatte. Dette er positivt. Juridisk rådgivning for kvinner etterlyser likevel en debatt om hvordan instansene som bruker BankID i større grad, kan forhindre ID-tyveri.

Institusjoner som bruker BankID, må stilles til ansvar for ordningens svakheter.