Myten om myten om lønnsgapet
Én ting trenger vi ikke å utrede, og det er hvorvidt lønnsforskjellene i det hele tatt finnes.
Da var vi her igjen, tro det eller ei. Enda en gang må vi forklare at jo da, det kan finnes grunner til at det er lønnsulikheter mellom kvinner og menn.
Men i motsetning til Kjetil Rolness (Aftenposten 20. november), Gunnar Stavrum (Nettavisen 16. november) og Trygve Hegnar (Finansavisen 16. november) – for øvrig menn i en aldersgruppe som kommer godt ut i statistikken – mener likevel vi at det ikke må være sånn.
Når vi på likelønnsdagen løfter det faktum at kvinner tjener mindre enn menn, er det fordi vi trenger mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet.
Det er meget mulig Kjetil Rolness ikke er enig i målet, det får så være. Men at hele problemet er en myte, det er ikke riktig.
Satse på heltidsarbeid
Det vi er enige med Rolness i, er at deltid driver lønnsforskjeller. Og derfor mener vi også at noe av det viktigste vi kan gjøre for å minske ulikheten, er å satse på heltidsarbeid. Dette vil øke kvinners lønn og styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet.
Vi vil jobbe for at flere kvinner får tilgang på hele, faste og trygge stillinger. Vi vil foreslå å lovfeste at arbeidsgivere som lyser ut en deltidsstilling, må dokumentere at det er reelt behov for deltid.
Vi vil jobbe for at flere kvinner får tilgang på hele, faste og trygge stillinger
Også når vi sammenligner menn og kvinner som jobber i samme yrke, næring og sektor, som har samme utdanning og er like gamle, er snittallene for hva kvinner tjener, lavere enn de er for menn.
Derfor har vi tro på de nye reglene om lønnskartlegging basert på kjønn som del av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Kartleggingen skal gjøres annethvert år og gir arbeidsgivere et grunnlag for å vurdere om det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn hos dem, slik at de kan sette inn tiltak.
De ansatte får mulighet til å jevnføre lønnen sin med gjennomsnittet for egen stillingsgruppe. Det gjør forholdene mer gjennomsiktige, og det kan fremme mer rettferd.
Kunnskapsgrunnlaget
I Norge er det partene i arbeidslivet som har ansvar for lønnsdannelsen. Kollektiv lønnsdannelse er vesentlig, og vi trenger høy organisasjonsgrad for å gi arbeidstagerne mer makt. Det er vi for, og derfor dobler vi blant annet fagforeningsfradraget.
Vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å følge med på lønnsutviklingen. Dette vil regjeringen bidra til.
Men én ting trenger vi ikke å utrede, og det er hvorvidt lønnsforskjellene i det hele tatt finnes. Selv om de ikke er åpenbare for Kjetil Rolness, Gunnar Stavrum eller Trygve Hegnar.
