Debatt

Hva mener Statnett om strømkablene?

  • Anders Skonhoft
    Anders Skonhoft
    Professor i samfunnsøkonomi, NTNU
Statnett er offentlig eid og har ansvaret for hovednettet av strøm innenlands i Norge. Her fra Statnetts anlegg, Ulven transformatorstasjon i Oslo.

Mange har deltatt i strømdebatten, men vi har hørt lite fra Statnett. Her er tre spørsmål.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om høye strømpriser og utenlandskabler har rast de siste månedene. Mange har deltatt, men vi har hørt lite fra Statnett.

Statnett er offentlig eid og har ansvaret for hovednettet av strøm innenlands i Norge. Statnett eier også utenlandskablene sammen med sine utenlandske samarbeidspartnere. Sammen med kraftprodusentene har Statnett vært en viktig drivkraft bak etableringen av de to nye kablene Nord Link til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia, som har kommet det siste året.

Hver av disse kablene har stor kapasitet. Sammen med alle de andre utenlandskablene muliggjør de en årlig transportert energimengde (eksport og import) på 78 TWh (1 TWh =1 milliard KWh) ved full kapasitetsutnyttelse. I teorien kan derfor mer enn halvparten av norsk strømproduksjon sendes ut av landet.

Samfunnsøkonomisk overskudd?

I konsesjonssøknaden fra Statnett om disse kraftkablene fra 2013 (Søknad om konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia) ble det lagt frem resultater fra en beregning som konkluderte med at den gjennomsnittlige strømprisen i Norge ville øke 3–4 øre pr. KWH som følge av kablene. I en separat beregning gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2018 (Kraftmarkedsanalyse 2018–2030) ble det argumentert for en enda lavere innenlandsk priseffekt.

Spørsmål 1: Hvordan kan Statnett forklare at de kom frem til så lav innenlands prisøkning med disse to nye kablene, når så mye strøm kan sendes ut av det norske markedet for eksport?

Statnett var altså åpne om at strømkundene (husholdninger og bedrifter) ville tape på kablene, mens høyere strømpriser ville bety gevinst for kraftprodusentene. Statnett hevdet også, helt riktig, at den pengemessige gevinsten for kraftprodusentene ville være større enn det pengemessige tapet for strømkundene. Ut fra dette konkluderte de med at kablene ville gi et samfunnsøkonomisk overskudd og økt verdiskaping for Norge.

Men når én part taper og en annen part vinner på et tiltak, er det et fordelingsspørsmål om nettogevinsten betyr et samfunnsøkonomisk overskudd. Fordelingsspørsmålet er særlig tyngende når det er snakk om produksjon og forbruk av et nødvendighetsgode som strøm.

Spørsmål 2: Mener Statnett at de nye strømkablene nå gir en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge?

Klimagassutslipp i Europa

Som et argument for kabelutbyggingene anførte Statnett at «flere forbindelser fra Norge vil bidra til at europeiske land som (...) Tyskland og Storbritannia kan fortsette sin storstilte utbygging av ren vind- og solkraft». Og det ble hevdet at økt handel med strøm fra Norge kan påvirke internasjonale CO2–utslipp.

Spørsmål 3: Mener Statnett fortsatt at økt eksport av strøm fra Norge påvirker klimagassutslippet i Europa? Hvis ja, hvor stor mener Statnett denne klimagevinsten knyttet til strømhandelen med de nye kablene Nord Link og North Sea Link kan ha vært i 2021?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Slik tilpasset norske familier seg høy strømpris i desember

  2. Therese Sollien: Selvsagt er folk rasende over strømprisen

Les mer om

  1. Strøm
  2. Statnett
  3. Kabler
  4. NVE