Debatt

Dyreforsøk fortsatt nødvendige | Kristian Gundersen

  • Kristian Gundersen
Jeg har aldri ment at dyreforsøk ikke skal kontrolleres, men regelverket må forenkles betydelig og tilsynsmyndigheten tilføres mer ressurser, skriver Kristian Gundersen.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det amerikanske helsedepartementet mener at dyreforsøk har forlenget livslengden for mennesker med mer enn 20 år, og dersom man ønsker en videre vitenskapelig utvikling er behovet fortsatt stort.

Det er derfor beklagelig at Anton Krag (Aftenposten 12. september) og Siri Martinsen (15. september), slik jeg fryktet, avsporer debatten med en rekke personrettede utsagn som er egnet til å skremme aktive forskere fra å diskutere dyreforsøk offentlig. Men det er kanskje også hensikten?

Feilaktige vurderinger

Det er også beklagelig at aktivistenes vitenskapelige vurderinger er så feilaktige.

Kristian Gundersen.

Krag skriver: «En positiv konsekvens (av alternativ forskning uten dyreforsøk) er at kvaliteten på forskningen samtidig øker, fordi kunstige modeller som forsøker å etterligne mennesker har færre variabler og gjerne gir statistisk sikrere svar enn dyr.» Slike forenklede modeller sier kun noe om modellene, og ikke nødvendigvis om virkeligheten.

Skal modellene ha verdi må de ha like mange variabler som naturen selv. Dit er det svært langt, og det vil dessverre kreves mye forskning på dyr fremover for å fylle modellene med et innhold som kan gjøre dem nyttige.

Martinsen skriver skarpt: «Gundersen er en av dem som lovlig har rett til å skade dyr. Da er det desto verre at han sår tvil om hvorvidt de mest brukte forsøksdyrene i Norge, fisker, føler smerte. De forskere som faktisk studerer … fisk har lenge vært tydelige på dette.»

Som oversiktsartikkelen jeg linket til i nettutgaven av min Uviten-spalte viser, er det et høyst omdiskutert tema blant forskerne om fisk har bevissthet og dermed kan «oppleve» smerte.

Jeg tror de fleste som har brent seg på en kokeplate har observert at man har en smertereaksjon (tilbaketrekningsrefleks) lenge før nervesignalene når de deler av hjernen som gir en bevisst smerteopplevelse, og fisk mangler altså disse områdene.

Martinsens organisasjon NOAH mener at alle «dyr med et sentralnervesystem innehar likestilte og umistelige rettigheter». Dette likestiller mennesker og insekter, men innbefatter muligens ikke blåskjell. Honningbier og deres larver er imidlertid tatt med i den norske dyrevelferdsloven; et eksempel på de særnorske bestemmelsene Krag hevder ikke eksisterer.

Skremmende utsagn

Jeg har ikke beskyldt hverken Krag eller Martinsen for å forsvare vold, men da Dyrenes Frigjørings Front (DFF) drev terrorisme på slutten av 90-tallet, uttalte generalsekretæren i Dyrebeskyttelsen Tatjana Kapstø til VG (27. september 1997): «Personlig forstår jeg veldig godt at de (DFF) har mistet tålmodigheten.» Jeg husker ikke alle Kapstøs utsagn fra den tiden, men jeg husker det var skremmende at hun samtidig var på inspeksjon ved min institusjon.

Hverken Krag eller Martinsen benekter at de egentlig vil stoppe den virksomheten de har deltatt i myndighetsreguleringen av. De benekter heller ikke at en massiv oppbygging av overdrevne byråkratiske, tekniske og økonomiske hindringer er en del av deres strategi.

Jeg har aldri ment at dyreforsøk ikke skal kontrolleres, men regelverket må forenkles betydelig og tilsynsmyndigheten tilføres mer ressurser.

Uanmeldte inspeksjoner, er helt greit, de er hverken spesielt kostbare eller tidkrevende, og vi har ikke noe å skjule.

Les også disse sakene:

Det tar rundt 17 år å utvikle et legemiddel, forklarer forskerne:

Les også

- Vi blir kontaktet av pasienter som vil delta i eksperimentell behandling

Postdoktor Tone Druglitrø skriver:

Les også

- Uten forsøksdyrene hadde vi ikke hatt en norsk nobelpris i medisin

Nyhetssak:

Les også

  1. Forsvaret fikk avslag på søknad om dyreforsøk

Les mer om

  1. Debatt