Helten min er død
Men jeg har fått være med på at skuespilleren lever videre.
Som tenåring ble jeg sjokkert av Gabriel som drepte moren sin i «Skyggen av Mart» på Centralteatret. Imponert over Erasmus Montanus som frekt sto med ryggen til publikum på Nationaltheatret og innbilte moren sin at hun var en stein. Og så betatt av Preben Klingenberg i «På Solsiden» at jeg kopierte Toralv Maurstad i både kostyme, språk og spillestil i Foss skoles oppsetning julen 1960. Han var blitt min store helt.
Jeg ble «starstruck» da jeg var innspillingsleder for Fjernsynsteatrets produksjon av «Gengangere» i 1962. Han var Osvald, og moren var den riktige moren, Tordis Maurstad. Hun hadde en betennelse i øynene, og jeg passet spesielt godt på henne mellom opptakene. Min omsorg ble møtt med iskalde rop fra helten min. «La henne være. Hun spiller bare. Hun spiller syk for å få omsorg. Det har hun gjort hele livet.»
Jeg følte jeg ble dratt rett inn i privatlivet til familien Maurstad, og det gnistret da også i samspillet mellom dem i studio.
Så ble vi venner og sjefer i hver vår kulturinstitusjon, og samarbeidet fortsatte blant annet om TV-versjonen av «Peer Gynt» i 1985 med Wenche Foss som Mor Aase og Per Aabel som Knappestøperen.
33 år senere møtte jeg Peer Gynt igjen. Denne gang på Det Norske Teatret i forbindelse med TV-produksjonen av Erik Ulfsbys oppsetning. Peer Gynt var blitt gammel. Så gammel som Henrik Ibsen så han med tilbakeskuende livsvisdom.
Men hva var dikt, og hva var levd liv? Hva var Peer Gynt, og hva var Toralv Maurstad? I nærbildene jeg produserte mot slutten av forestillingen, sto Peer, eller var det Toralv, med tårer i øynene for siste gang på en teaterscene:
Så useieleg fattig kan ei sjel da gå
attende til inkje i det tåkete grå.
Du deilige jord, vær ikkje harm –
Eg trakka ditt gras til inga nytte.
Du deilige sol, du som så varm
har sløst ditt lys i ei folketom hytte.
Ingen var inne å varme og hygge,
eigaren, seier dei, var aldri i bygget.
Helten min er død, men jeg har fått være med på at skuespilleren lever videre.
