Aftenposten maler fanden på veggen om konverteringsterapi

Vi vil ikke vente til vi har en full oversikt over utbredelsen. For vi vet det skjer. Personlig har jeg fått tilbud om homoterapi i posthyllen min på Stortinget, skriver kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), her avbildet i forbindelse med statsbudsjettarbeidet.

Regjeringen har ikke tenkt å forby hverken bønn eller samtaler mellom barn og foreldre. Det vi ønsker, er å forby konverteringsterapi. Altså forsøk på å gjøre skeive folk streite.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

At konservative kristne miljøer maler fanden på veggen når det gjelder snakk om et forbud mot konverteringsterapi, var ventet. At Aftenposten gjør det samme, er overraskende.

Det regjeringen vil, er å stoppe en skadelig praksis som innebærer fysiske og psykiske overgrep mot skeive. Da trenger vi et lovforbud som inkluderer alle praksisene. Et forbud som gir en sårbar gruppe god beskyttelse.

Det er en viktig oppgave, men det er ingen lett oppgave.

Forrige regjering mislyktes med sitt forsøk, noe høringen fra i fjor sommer bekreftet. Vi ønsker ikke å regulere og dermed i praksis legitimere konverteringsterapi, slik forrige regjering gjorde. Vi ønsker et forbud.

Utforske det juridiske handlingsrommet

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm legger i en kommentar frem saken som om det skulle være en nyhet for regjeringen at saken reiser mange kompliserte og strafferettslige og menneskerettslige spørsmål.

Det kan jeg betrygge alle om at vi vet. Det er nettopp derfor mitt departement har hatt tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om denne saken.

Så kunne jeg for all del vært mer presis i min beskrivelse av kontakten vi har hatt underveis i arbeidet, siden mange har brukt krefter på å henge seg opp i at jeg sa lovavdelingen da jeg mente Justis- og beredskapsdepartementet.

Jeg har ønsket å utforske det juridiske handlingsrommet for best mulig å hindre disse handlingene som er skadelige for skeive. Vi vet at forslaget går langt i forhold til andre lands forbud. Det er meningen, for vi ønsker ikke bare et forbud mot konverteringsterapi for barn, slik andre land har. Vi vil gå lenger enn forrige regjering.

Innspill har kommet i høringen, både fra Riksadvokaten, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter og mange andre. Disse vurderer vi nå, før et endelig lovforslag skal legges frem for Stortinget.

Jeg trodde Aftenposten visste hvordan lovarbeid foregår. Det er nemlig ikke vår fremgangsmåte som er uvanlig, men Solberg-regjeringens. Det at lovavdelingen avga en tolkningsuttalelse til Abid Rajas lovforslag, var et særtilfelle. Noe Slettholm selv kan lese i tolkningsuttalelsen fra i fjor: «Bredere utredninger av forholdet til menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med lovarbeid foretas vanligvis av det departementet som har ansvaret for lovarbeidet.»

Fått tilbud om homoterapi i posthyllen

Mens lovarbeid er vanskelig, er målet lett.

Vi vil unngå at flere påføres skam og psykiske helseproblemer fordi noen for eksempel mener de kan gjøre deg «frisk» fra homofili. Det er ikke en sykdom som kan eller bør kureres.

Vi vil få på plass et sterkt og effektivt vern mot disse skadelige handlingene så raskt som mulig.

Vi vil ikke vente til vi har en full oversikt over utbredelsen. For vi vet det skjer. Personlig har jeg fått tilbud om homoterapi i posthyllen min på Stortinget, og jeg kjenner folk som har opplevd det.

Avgrensinger, justeringer og presiseringer

Så til rosinen i pølsen. Eller malurten i begeret. Mens lovforslaget har prøvd å favne alle variantene av den praksisen som vi vet foregår, har ikke regjeringen tenkt å forby hverken bønn eller samtaler mellom barn og foreldre.

Det vi ønsker, er å forby konverteringsterapi. Altså forsøk på å gjøre skeive folk streite. Det omfatter handlinger som har en klar agenda, og som innebærer forsøk på aktiv og skadelig innblanding i en persons identitet eller seksuelle orientering.

Men akkurat hvor grensen skal gå og når for eksempel en forbønn blir så påtrengende at den blir skadelig, er ikke gitt. Jeg ønsker derfor en debatt om avgrensinger, justeringer og presiseringer hjertelig velkommen.

Aftenposten velger derimot en overskrift på Slettholms kommentar som antyder at regjeringen vil straffe foreldre for å være skeptiske til sitt barns kjønnsskifte.I vårt høringsnotat skriver vi eksplisitt at vi ikke vil forby at foreldre diskutere kjønnsskifte med sine barn (side 102). Det hadde kommentatoren visst om han tok seg bryet med å lese selve høringsnotatet.

Jeg bidrar gjerne i en god diskusjon om reell uenighet, men å krangle om fanden på veggen fører ikke verden videre.