Dele passord med partner? Totalt uansvarlig!
Igjen har en parterapeut kommet med det elleville rådet.
Igjen har en parterapeut gjort det: kommet med det elleville rådet om å dele passord på mobilen. Sist gang var det Frode Thuen som kom med et råd mot sjalusi. Denne gangen er det Anne Lene Otterøen som i denne Aftenposten-artikkelen gir rådet: «Gi den andre en gave. Del passord. La alt være åpent mellom dere to.»
Ethvert krisesenter kan gi innblikk i hvor ødeleggende dette kan være for folk utsatt for sykelig sjalusi eller vold i parforhold. Noe som ble påpekt i forbindelse med Thuens artikkel.
Å dele passord til telefonen er ikke å ligge inntil partnerens hud, det er å røske den av. Ikke bare er det partneren som blottlegges. Det gjør også kommunikasjonen til alle partneren snakker med. Betroelser fra venninner om sexliv eller psykiske sykdommer, samtaler med tidligere partner om deres barn, diskusjoner med venner og familie – alt dette skal altså grafses i. Alles privatliv kan ofres for å unngå usikkerhet og sjalusi.
Denne situasjonen er også IT-avdelingens mareritt. Mobilen inneholder jobbmail, dokumentdeling og meldinger der arbeidsgivers interne forhold er tilgjengelige. Slikt innsyn er et brudd på etiske rammeverk i yrker vi alle forholder oss til.
Folk som jobber med barn, får elektronisk kommunikasjon om unges helse, familieforhold og barnevernssaker. Fra familier i lokalmiljøet som partneren kanskje kjenner.
Og mobilen din har BankID-appen. Å gi partner tilgang til den er en risiko for svindel, dessverre ikke et ukjent fenomen i parforhold.
Det skal kanskje ikke så mye til: Bankenes apper har kun en pinkode. Alt som trengs, er å se over skulderen en eneste gang.
Mobilen er så knyttet til alle aspekter av vårt liv og et vindu inn i så mange andres liv og gjøren.
Å ha tilgang til mobilen til partneren er å ha tilgang til makt. Det gir deg nær fullstendig innsyn over partneren. Og det bryter med langt fleres rett til privatliv.
Rådene fra parterapeutene er uten forståelse for hvordan teknologi styrer livet vårt. Og de er totalt uansvarlige.
- Her er artiklene Oda Rygh kritiserer:
