Opptaksordningen for profesjonsstudiet i psykologi må endres
Et opptakskriterium bør være koblet til forutsetninger for å lykkes.
Opptaksutvalget har gjennomgått regelverket for opptak til universiteter og høyskoler. Det foreslår at det bør være mulig å benytte opptaksprøver eller supplerende rangeringskriterier til studieprogrammer der det er helt nødvendig at søkeren har visse egenskaper eller evner, der disse ikke kan regnes som målt av resultatene på vitnemålet fra videregående opplæring.
Det påpekes at dette særlig kan være relevant ved profesjonsutdanninger.
Norsk Psykologforenings fagutvalg for organisasjonspsykologi mener at innføring av opptaksprøver eller supplerende rangeringskriterier må vurderes for profesjonsstudiet i psykologi.
Sammen med blant annet profesjonsstudiet i medisin sliter det med en studentmasse som i for liten grad speiler befolkningen. Det gjelder på viktige parametere som kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.
Dette har en direkte kobling til dagens opptaksordning og påvirker profesjonens effektivitet og legitimitet negativt, som omtalt i en kommentar av Nazneen Khan-Østrem i Aftenposten 19. mai 2021.
Bør kobles til forutsetninger for å lykkes
Karaktersnitt som opptakskriterium har den fordelen at det er et lett tilgjengelig mål. Samtidig oppleves det som rettferdig. En rettferdighet vi vil hevde er av illusorisk art.
Ideelt sett bør et opptakskriterium være godt definert og godt koblet til forutsetninger for å lykkes innen profesjonen det selekteres til.
Karakterer representerer en rekke faktorer som sier noe om elevens forutsetninger og innsats i faget:
- Medfødt evnenivå.
- Etterlevelse av regler.
- Grad av oppmøte til undervisningen.
- Sosial adferd og holdninger.
- Andre mål som ikke er relatert til faglige prestasjoner.
Konsekvensen er denne: Istedenfor å si noe om hva eleven har lært i faget, kan karakterer like gjerne sies å fungere som et mål på hvor godt eleven lever opp til lærerens forventninger til hva en god elev er.
Studentene må være egnet
Samtidig indikerer flere metaanalyser at det er en rekke andre kriterier som har større betydning for kvalitet på fremtidig yrkesutøvelse. Blant disse er generelt evnenivå, personlighet, integritet, verdier og motivasjon.
Eksempelvis er det belegg for at behandlerens egenskaper har betydning for resultatet av terapi. Noe skolekarakterer sier lite om.
Samtidig kan det være et problem at gode karakterer er relatert til personlighetstrekk og læringsstiler som ikke er gunstige for yrkesutøvelse etter fullført profesjonsstudium.
Det er to krav som må innfris for å møte etterspørselen etter kompetente psykologer fremover:
- Profesjonsstudiet i psykologi må være utformet for å utvikle nødvendige kompetanser hos studentene.
- Studentene som selekteres til studiet, må være egnet for å utvikle disse kompetansene.
Teste ut metoder
Opptaksutvalget erkjenner at endringer i opptak til høyere studier vil være omfattende og kreve tid og overgangsordninger.
Vi ønsker at tiden frem til overgangen brukes til pilotering, og at det jobbes systematisk med å teste ut og utvikle gode supplerende metoder som sikrer godt samsvar mellom utvelgelse og senere jobbkrav.
I en brytningstid med store samfunnsmessige utfordringer bør det være en prioritert oppgave å sikre god sammenheng mellom utvelgelse, innhold i utdanningene og hva som er samfunnets behov fremover.
Her må psykologprofesjonen på banen. Den har forvaltet kunnskapen om nettopp seleksjonsmetoder i over 100 år. Det er et paradoks at denne kompetansen ikke tas i bruk ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi.
De følgende står bak innlegget:
Fagutvalget for organisasjonspsykologi, Norsk Psykologforening:
- Rudi Myrvang, leder
- Christer Mortensen, nestleder
- Elisabeth Østrem, medlem
- Audun B. Petersen, medlem
- Kristine Brådland Kjellsen, medlem
- Gro Merete Grønvold Eilertsen, medlem
- Espen Nicolaisen, medlem
