Det må bli lettere å jobbe etter aldersgrensen på 70 år

Arbeidslivet bør endre eksisterende normer om at «alle» må slutte etter fylte 70 år, mener professor Steinar Holden.

Hindringene mot å jobbe lenger bør fjernes nå.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er bred enighet om at arbeidstagere i Norge må jobbe lenger, men politikk og regelverk har ikke fulgt opp. Både i offentlig og privat sektor er det fortsatt sterke hindringer for mange.

Demografiske endringer med flere eldre og høyere levealder gjør det nødvendig at flere står i jobb lenger.

Pensjonsreformen fra 2011 vil gi de fleste sterke økonomiske motiver til å gjøre det. Men på andre områder er det stopp.

Begrensninger i staten

I staten er det sterke begrensninger på å jobbe etter aldersgrensen på 70 år. I prinsippet kan arbeidsgiver tillate videre arbeid, men det skjer nesten aldri. Ansatte på 70 år vil ofte ha relativt høy lønn, og arbeidsgiver foretrekker yngre arbeidstagere.

Solberg-regjeringen foreslo å heve aldersgrensen i staten til 72 år. Det møtte sterk motstand. Flere hovedorganisasjoner i arbeidsmarkedet mente også det kunne føre til konfliktfylte og uverdige avganger fra arbeidslivet.

Støre-regjeringen trakk forslaget om økt aldersgrense, og skrev samtidig at den ville se på andre grep for at flere skulle stå lenger i arbeid. Men så langt er det ikke kommet noen initiativer i den retning.

Fleksibel ordning og pensjonistlønn

Det er stor forskjell på 70-åringer, blant annet knyttet til helse og motivasjon. Det er også stor forskjell på arbeidsoppgaver og jobber.

Heller enn å heve aldersgrensen bør man derfor legge til rette for at arbeidstagere kan jobbe etter aldersgrensen, i fleksible ordninger der arbeidstager og arbeidsgiver blir enige om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres.

I offentlig sektor kan dette gjøres ved økt bruk av den nåværende ordningen med pensjonistlønn. Ordningen innebærer at arbeidsgiver og arbeidstager blir enige om arbeidsoppgaver og omfang. Ansatte betales pr. time, for tiden 224 kroner, uten reduksjon i utbetalt pensjon.

Arbeidsgiver tjener på at betalingen normalt er lavere enn ordinær lønn, mens arbeidstager drar fordel av at lønnen kommer i tillegg til uavkortet pensjon. Hvis arbeidstageren jobber 600 timer, omtrent en tredjedel av et årsverk, vil det gi en inntekt på drøyt 130.000 kroner.

Det er stor forskjell på 70-åringer, blant annet knyttet til helse og motivasjon. Det er også stor forskjell på arbeidsoppgaver og jobber.

Dessverre er det sterke restriksjoner i staten på hvordan ordningen kan brukes. Engasjement på pensjonistvilkår skal gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid. Det skal ikke være oppgaver av fast og varig karakter. Det skal heller ikke være en videreføring av tidligere arbeidsforhold/stilling.

Dersom man fjernet begrensninger på arbeid med pensjonistvilkår og etablerte en bevisst politikk for at ansatte kan jobbe etter aldersgrensen når det er fordelaktig for begge parter, ville man tatt viktige steg i retning av at flere kan jobbe lenger.

Forslaget om bedre muligheter til å jobbe etter aldersgrensen og økt bruk samt gjennomgang av regelverket for pensjonistlønn, fikk bred støtte blant hovedorganisasjonene i arbeidslivet i rapporten fra Sysselsettingsutvalget. Jeg var leder for utvalget.

Begrensninger i privat sektor

Også i privat sektor er det hindringer mot å jobbe lenger enn 70 år.

Da aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år, var det mange bedrifter som innførte en intern aldersgrense på 70 år. Men det innebærer et krav om konsekvent praktisering, der ansatte sies opp ved fylte 70 år. Bedriften kan bare unntaksvis la ansatte få jobbe etter aldersgrensen. Paradoksalt nok innebar dermed høyere aldersgrense at det ble vanskeligere å jobbe etter fylte 70 år.

Kravet om konsekvent praktisering bør derfor fjernes. Ansatte kan slik få lov til å jobbe etter fylte 70 år dersom både den ansatte og arbeidsgiver ønsker dette.

Endringene bør ikke vente

Pensjonsutvalget, ledet av Kristin Skogen Lund, foreslo i sommer blant annet at aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes fra og med årskullet født i 1964.

Men endringene kan ikke vente til da.

Hindringene mot å jobbe lenger bør fjernes nå, slik at arbeidslivet kan innrettes på at ansatte kan stå lenger i arbeid, og endre eksisterende normer om at «alle» må slutte etter fylte 70 år.