Kort sagt, Valand

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Elev Ragnhild Thielemann skriver 3. januar i Aftenposten Si ;D at norsklærerne må anerkjenne ChatGPT som et hjelpemiddel, noe som insinuerer at vi vil ekskludere bruk av verktøyet. Det stemmer ikke, men vi mener at læreren må få bruke sitt faglige skjønn til å bestemme hvilke verktøy elever skal bruke i opplæringen.

Læremidler må til enhver tid tilpasses målet med opplæringen, og læreren må innimellom ha muligheten til å styre hvilke nettsider elevene har tilgang til. Her trenger vi tekniske løsninger som ikke er på plass.

Thielemann skriver: «ChatGPT vil gi oss tid til å tenke nye løsninger, da den gir oss et skjelett til en tekst som vi kan bygge videre på.»

Ja, men dette er ikke hensiktsmessig bruk dersom vi er på et stadium der elever skal trene på å lage et slikt skjelett selv. Å disponere og å planlegge tekst (lage et skjelett) er også en del av skriveprosessen som elever må få øving i.

Bekymringen handler om at det med fri tilgang kan bli vanskelig å utnytte teknologien på en smart måte. Å overse kunstig intelligens i skolen er selvfølgelig uaktuelt. Thielemanns kritikk er med andre ord rettet mot en stråmann.

Siv Sørås Valand, norsklektor i videregående skole og daglig leder, Landslaget for norskundervisning (LNU)