Finnes en fredelig løsning for Krym?

Flertallet på Krym ønsker å være del av Russland, ikke Ukraina, skriver Marielle Leraand.

FN kan for eksempel tilrettelegge for en ny folkeavstemning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det vil være folkerettsstridig om vestlige land aksepterer Russlands anneksjon av Krym, skriver førsteamanuensis Sondre Torp Helmersen i Aftenposten 18. januar. Ifølge ham er det det jeg argumenterer for.

At en uforbeholden aksept for anneksjonen i 2014 vil være i strid med FN-pakten, er riktig. Det er heller ikke hva jeg argumenterer for.

FN-pakten fastslår at hvert eneste medlemsland har rett til å bevare sin territorielle integritet. Dette hindrer ikke at medlemsland frivillig kan tillate deler av landet fra å løsrive seg, slik Sudan gjorde da Sør-Sudan ble uavhengig i 2010.

Det er heller ikke noe som hindrer en anerkjent stat fra å la seg bli annektert av en annen når dette skjer frivillig, som med DDR (Øst-Tyskland) og Sør-Jemen i 1990.

Høyst tvilsom praksis

Nato gjennomførte i 1999 en folkerettsstridig angrepskrig mot Jugoslavia. Det ble benyttet krigsforbryterske metoder, som bombing av landets elektrisitetsnett.

Sluttresultatet ble en fredsavtale hvor Jugoslavia/Serbia likevel aksepterte å trekke egne styrker ut av Kosovo, som fortsatt var anerkjent som del av den serbiske republikken i det som da fortsatt var føderasjonen Jugoslavia. En Nato-ledet styrke tok over den fysiske kontrollen av regionen.

Selve krigen som reelt løsrev Kosovo fra Serbia, var folkerettsstridig. Likevel har Serbias overlating av kontroll over Kosovo til en Nato-ledet styrke vært i tråd med folkeretten, gitt at dette ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd.

Senere har de fleste Nato-land anerkjent Kosovo som uavhengig, uten at dette er blitt akseptert av Serbia. Det er folkerettslig en høyst tvilsom praksis, og det er ikke bare Russland og Kina som har motsatt seg dette.

Nato- og EU-landet Spania har heller ikke anerkjent Kosovo som uavhengig stat, i frykt for hva slags presedens dette kan sette. Det som likevel er sikkert, er at en tilbakeføring av Kosovo til Serbia vil være helt i strid med ønskene til store deler av regionens befolkning.

FN kan arrangere folkeavstemning

Men tilsvarende viste alle uavhengige meningsmålinger på Krym, både foretatt av FNs utviklingsprogram før striden i 2014, og en som ble foretatt like etter, utført av amerikanske Pew research center, at mellom 65 og 88 prosent av Kryms befolkning ønsket løsrivelse fra Ukraina og tilslutning til Russland.

Det er et lavere tall enn det resultatet den Russland-arrangerte folkeavstemningen på Krym ga i 2014. Resultatene i seg selv skal ikke brukes som bevis for hva folkemeningen i den autonome republikken er, men det er liten tvil om at flertallet på Krym ønsker å være del av Russland, ikke Ukraina.

Det er ikke i strid med folkeretten om en fremforhandlet fredsløsning som vedtas i FNs sikkerhetsråd, også tar hensyn til dette – for eksempel ved å tilrettelegge for en ny, FN-arrangert, folkeavstemning.