Kort sagt, fredag 23. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Sprengte skolebudsjettrammer. Samtidsmusikk. Ettåringer i barnehage. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvalitet i skolen er ikke gratis

Landets rektorer som lovbrytere er en absurd tanke, men også en høyst reell virkelighet. I Aftenposten 6. september står det at rektorer presses til å være lovbrytere hver dag. Det stemmer!

Vi ble lovbrytere da vi måtte velge mellom å innfri lærernormen, sikre elevens rett til et trygt og godt læringsmiljø, samtidig holde budsjett.

Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens organisasjon (KS) Helge Eide viser til Utdanningsforbundet og sier at  90 prosent av barneskolene i Norge når lærernormen. Eide sier ikke at flere av de 90 prosentene bryter de økonomiske rammene. Eide sa: «Å benytte knappe ressurser på en best mulig måte, er en krevende, men viktig lederoppgave.» Der er vi enige.

Vi prioriter tøft hver dag. Sikre et trygt skolemiljø, eller bryte budsjettrammene? Skolebibliotekstandard eller håpe at elevene har bøker hjemme? Uansett ender vi med å bryte en lovpålagt oppgave. Det er ikke greit!

Det er få som vil jobbe i skolen når rammene for høy kvalitet og enkeltelevens læring, blir strupte av økonomiske rammer. Skal vi holde budsjettene, må vi snart rekruttere fra bussholdeplassen.

Tore Haugen, rektor, Vinderen skole
Karoline Hoel Balstad, rektor, Bogstad skole


Oslo-Filharmonien er relevant

Orkestermusikk som er skrevet for mer enn hundre år siden, er ikke relevant for et moderne publikum, nærmest fastslår festivalsjef Eirik Raude i Aftenposten 13. september. Han mener norske orkestre tar ikke nok ansvar for norsk samtidsmusikk. Hvor mye følger han egentlig med?

Det er få ting vi i Oslo-Filharmonien jobber mer med enn hvordan vi kan være relevant for et større og mer mangfoldig publikum og være en drivkraft i fremtidens musikkliv. Mange barn og unge vier tusenvis av timer til klassisk musikk. Nivået i Norge er veldig høyt. Orkestrene har stadig flere konserter rettet mot unge. Vi utforsker og tester repertoar i større grad enn før. I 2019 hadde orkesteret vårt 140.000 fysiske publikummere i alle aldersgrupper og et rekordhøyt belegg. Tar disse feil? Forstår de ikke sitt eget beste?

Internasjonal arena

Aftenpostens oversikt over ny musikk viser norske verk, men vår arena er internasjonal. Bare i høst spiller vi musikk av hele 21 nålevende komponister: Valentin Silvestrov, Lasse Thoresen, Jimmy Lopez, Anna Clyne, Maja Ratkje, Rolf Wallin, Koka Nikoladze, John Williams, Howard Shore, Kristen Anderson-Lopez, Justin Hurwitz, Lalo Schifrin, Hans Zimmer, Guillaume Connesson, Anna Thorvaldsdottir, Odd Nordstoga, Bjørn Rønningen, Ginge Anvik, Billie Eilish/Alison Gillies, Trond Lindheim og Eva Holm Foosnæs. I tillegg har vi samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Ja, samtidsmusikken er mer mangfoldig enn noen gang. Men debatten må ta utgangspunkt i fakta.

Fyller vår rolle

Vi har forpliktelser, men ikke bare overfor norske komponister. Vi skal ha internasjonale ambisjoner, store egeninntekter og nå ut til mange og ulike publikumsgrupper. Og relevans handler særlig om det siste: Hvordan lykkes vi med å nå ut til et stort publikum med alle våre aktiviteter, prosjekter og konserter? Ulike deler av musikklivet har ulike roller. Ingen andre i norsk kulturliv fyller akkurat den rollen vi har. Hvis ikke vi gjør det, hvem kan presentere det store symfoniske repertoaret og nå ut til det store publikumet i vårt felt? Og når vi faktisk lykkes med å nå ut til et stort publikum, hvordan kan vi da være så irrelevante?

Ingrid Røynesdal, adm. dir, Oslo-Filharmonien

Alex Taylor, kunstnerisk plansjef, Oslo-Filharmonien

Eirik Devold, musiker/leder, programrådet


Det går bra med ettåringene i barnehagen

I en kronikk 19. september i Aftenposten skriver lege Gro Nylander og forsker Trine Klette at «Fra barnets perspektiv vil det, ifølge forskning, være best for de fleste å begynne i barnehage ved to-tre årsalderen. Men hver måned teller i disse sårbare årene».

Selv har jeg vært med på å studere effekten av barnehage for de minste barna i Oslo tidlig på 2000-tallet der knappe barnehageplasser ble tildelt ved loddtrekning. Barna som fikk tilbud via loddtrekningen, startet 3–4 måneder (i gjennomsnitt) før barna som fikk avslag.

Effekten av dette var at barna som startet tidlig (rundt 15 måneders alder), mestret grunnleggende lese- og regneferdigheter på første trinn i skolen bedre enn de som startet senere.

Effekten er drevet av gruppen av barn fra familier med lav utdanning eller inntekt. Det tyder på at tidlig barnehage kan øke den sosiale mobiliteten i samfunnet. Selvsagt er livet mer enn skoleferdigheter, og solide vitenskapelige studier av tidlig barnehagestart er velkomne.

Men med det vi vet i dag, er det liten grunn til at foreldre skal være bekymret for å sende ettåringen sin i barnehagen.

Nina Drange, forsker ved Frischsenteret