Slutter mangfold å være viktig når det ikke trender?
Fortsetter vi å behandle sosiale problemer som «trender», vil vi hoppe fra det ene problemet til det andre uten noen løsning.
Sosiale medier gjør det altfor lett å bli fanget av månedens, ukens eller til og med timens mest aktuelle sosiale problem, enten det gjelder krig eller rasisme.
Problemet forsvinner imidlertid ikke med engasjementet.
Sosiale medier setter standarden
Generasjonen min er høyt utdannet, mobilavhengig og «woke» med nulltoleranse for rasisme og trakassering. Black lives matter- og #metoo-bevegelsene er illustrerende.
På den ene siden er jeg stolt over å tilhøre en generasjon som tør å si fra, en generasjon som aldri trekker på skuldrene og sier «sånn er det bare».
På den annen side er det blitt utrolig enkelt å gå seg vill i en spiral av trender og algoritmer der engasjement er stort, men løsningene er få.
I dag er det Facebook-grupper, Instagram-profiler og Twitter-trender som setter standarden for hva vi som samfunn skal være opptatt av.
I mai i år var Oslo farget i Ukrainas farger. Rådhuset var lyssatt i gult og blått, i likhet med profilbilder og mobildeksler. I 2011 var det imidlertid ingen slik støtte for de syriske flyktningene, selv om de utgjør den største gruppen av flyktninger i Norge.
Det er ingen hemmelighet at det i stor grad er trendene på sosiale medier som styrer det moralske kompasset vårt. Vi lar oss henføre av det som er lett tilgjengelig, og det som er en snakkis.
Vi befinner oss i en epoke der rask underholdning har svekket vårt oppmerksomhetsspenn og vår evne til kritisk tenkning.
Mangfold skal ikke være «trendy»
De siste årene har det vært et økt søkelys på mangfold i arbeidslivet. Et enkelt søk i mediearkivet Retriever viser at antallet artikler som inneholder ordet «mangfold», har økt med nesten 9000 siden 2010.
Debatten om mangfold i eksempelvis advokat- og mediebransjen har blusset opp. Kvotering og inkludering er blitt foreslått som tiltak. Debatter og panelsamtaler om tematikken er blitt arrangert. Det er følgelig en positiv utvikling. Som kommentator og anmelder Ingunn Økland skrev i Aftenposten i forrige uke: «Når mangfold er ettertraktet, blir det lettere for flerkulturelle å få oppmerksomhet.»
Mangfold er imidlertid ikke en forbigående trend, men en forutsetning for et velfungerende demokrati.
På samme måte er Black lives matter-bevegelsen ikke en trend, men en kamp for likestilling og grunnleggende menneskerettigheter. Det samme gjelder #metoo-bevegelsen og arbeidet mot seksuell trakassering.
Skal vi bekjempe ukultur, må vi jobbe aktivt for reelle og varige endringer. Det er ikke tilstrekkelig å ta et ideologisk standpunkt ved å bytte profilbildet på Facebook i en måned. Det gjelder å ta den vanskelige samtalen, å si fra når andre tier og å iverksette aktive tiltak.
Problemet er ikke løst, men trenden er over
Fortsetter vi å behandle sosiale problemer som «trender», vil vi hoppe fra det ene problemet til det andre uten noen løsning.
Ta Black lives matter, for eksempel. Bevegelsen startet hovedsakelig på sosiale medier i USA i 2020 og spredte seg globalt. Nå ser vi knapt noe om den i mediene.
Vi har gått fra å være ekstremt opptatt av bevegelsen til å legge den bak oss i løpet av noen uker. Det gjelder ikke kun Black lives matter, men også for eksempel flyktningkrisen og brexit.
Problemet er ikke løst, men trenden er over. Det er enkelt å bli sugd inn i ekkokamre av kommentarfelt og Instagram-stories uten noen vilje til å foreta en endring.
Være mer bevisste
De fleste temaer nå til dags får altså et par ukers oppmerksomhet før vi mister interessen. Hvis problemet likevel ikke løses og det heller ikke påvirker hverdagen vår, går vi over til det neste temaet som trender på Facebook og Instagram.
Vi kan alle være mer bevisste på dette og gjøre en innsats for å holde oss oppdaterte på globale kriser uavhengig av hva som er i Facebook-feeden vår.
