Debatt

Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest

  • Jonas Minet Kinge, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet, Stein Emil Vollset, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen og Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen

Sykdommer som muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har høyere produksjonstap og høyere totale samfunnskostnader. Det må med i prioriteringsdebatten, mener innleggsforfatterne. Helseminister Bent Høie (H) er her avbildet på Høyres landsmøte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Dette må med i prioriteringsdebatten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sykdommer og skader forårsaker ikke bare sykelighet og dødelighet, men også kostnader for individet og samfunnet. Om man skal beregne kostnadene for samfunnet tar man gjerne med helsetjenestekostnader og produksjonstap (tapt arbeidskraft).

Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere har nylig publisert en artikkel basert på Helsedirektoratets beregninger av samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Artikkelen sammenligner sykdomsbyrde og kostnader forbundet med ulike sykdomsgrupper i den norske befolkningen.

Som mål på sykdomsbyrde har vi brukt dødelig og ikke-dødelig helsetap forbundet med ulike sykdommer og skader fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease Study (GBD) 2013. GBD 2013 beregnet sykdomsbyrden fra over 300 sykdommer og skader i 188 land, inkludert Norge, fordelt på alder og kjønn.

Les også

Les mer hos Viten: Sykdommene som stjeler flest friske leveår

Ifølge GBD forårsaket kreft flest tapte leveår i Norge i 2013, tett fulgt av hjerte- og karsykdommer. Disse sykdommene er også forbundet med forholdsvis høye helsetjenestekostnader, spesielt i spesialisthelsetjenesten. Sykdommer som primært forårsaker ikke-dødelig helsetap, slik som muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, står også for en stor andel av helsetjenesteutgiftene.

Om man i tillegg tar produksjonstapet som følge av sykdom med i beregningene ser man at dette primært forårsakes av de sykdommene som skaper helsetap mens man lever, slik som muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Høyere totalsum

Generelt hadde sykdomsbyrden høy sammenheng med både behandlingskostnader og produksjonstap. Det var en tendens til at sykdommene med høyest sykdomsbyrde også forårsaket store samfunnskostnader.

Men om man ser direkte på størrelsesforholdet finner man at ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse. De koster dermed totalt mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltagelse.

Grunnen til dette er at dødsfall fra kreft og hjerte- og karsykdom oftere inntreffer i høy alder, blant individer som allerede er ute av arbeidslivet.

Kunnskap om samfunnskostnader ved sykdom og ulykker gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å prioritere ressursbruk til ulike helsetiltak. Da trenger en også kunnskap om kostnaden og effekten av tiltak.

Sykdomsbyrde- og samfunnskostnadsberegninger kan imidlertid belyse konsekvenser av valg og prioriteringer i helsetjenesten. For eksempel er det slik at psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser vil kunne forsvare høyere behandlingskostnader om man også vektlegger produksjonstap i prioriteringsbeslutninger.

Viktig for prioriteringsdebatten

Stortingsmeldingen om prioritering i helsetjenesten (Meld. St. 34) fastslår imidlertid at konsekvenser av helsehjelp for pasientens fremtidige deltagelse i arbeidslivet ikke skal tillegges vekt i prioriteringsbeslutninger.

Les også

Aftenposten avslører: Her er 80 kreftstudier norske pasienter ikke får vite om

Det er gode etiske grunner for dette synet på pasientnivå. Men på befolkningsnivå er det relevant at en mindre andel av helsekronene dermed vil gå til ikke-dødelige sykdommer som psykiske lidelser, selv om de har høyere produksjonstap og høyere totale samfunnskostnader.

Vi mener denne kunnskapen er viktig og relevant for prioriteringsdebatten i Norge.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kan Gunhild Stordalen fikse verden med mat?

  2. Les også

    Barn med meslinger også i Oslo: Her er rådene for vaksinasjon før ferien

Les mer om

  1. Helsepolitikk
  2. Psykisk helse
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Helsedirektoratet

Relevante artikler

  1. VITEN

    Sykdommene som stjeler flest friske leveår

  2. DEBATT

    Folkesykdommene som ikke prioriteres | Kaare M. Gautvik

  3. DEBATT

    Meninger: Kvinner fortjener bedre enn «Dr. Google» for å få kunnskap om egen helse

  4. DEBATT

    Forskningsrådet misforstår | Kaare M. Gautvik

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. juni

  6. KRONIKK

    Skal alkoholforbruket i Norge ned? Da må vi være villige til å se på tiltak som kan ha effekt.