Barns rettigheter og voksnes ønsker | Bleken, Wyller og Matlary

  • Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
  • Vegard Bratholm Wyller, overlege i pediatri
  • Håkon Bleken, advokat med møterett for Høyesterett
Barns rett til å kjenne sine foreldre og bli oppdradd av dem dersom det er mulig, er en menneskerett.

Det er ingen statlig oppgave å skaffe folk barn, men en statlig plikt å verne barns rettigheter.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vår kritikk av hvordan moderne reproduksjonspraksis fratar barn retten til å kjenne sine foreldre er med ett unntak ikke blitt imøtegått. Er dette en debatt man ikke ønsker? Blir det for ubehagelig å diskutere barns rettigheter når voksne har sterke ønsker og interesser?

Unntaket er et innlegg fra reproduksjonsmedisinerne Hans Ivar Hanevik og Nan B. Oldereid. De unngår å svare på vår grunnleggende kritikk. I stedet beskylder de oss for ikke å være oppdatert på forskningen og hevder at norsk lov må endres i henhold til flertallets verdioppfatninger.

Negative helseeffekter

Forskningen først: Det er naivt å se bort fra mulige negative helseeffekter av den praksis Hanevik og Oldereid fremmer. For eksempel viser ny forskning at «prøverørsbefruktning» endrer fosterets epigenetikk (Ghosh J, et al. Clin Epigenetics 2017;9:14) og kan øke risikoen for psykisk utviklingshemming (Sandin S, et al. JAMA 2013;10:75-84) og kreft(Wainstock T, et al. Am J Obstet Gynecol 2017;216:e1-e14).

Vi mener et føre var-prinsipp må legges til grunn. Det er som regel «godt nok» å la gravide mødre drikke vin og å la spedbarn få morsmelkerstatning i stedet for brystmelk. Men på disse områdene fremheves idealene, av hensyn til barna. Slik bør det også være på reproduksjonsfeltet.

Enda viktigere er behovet for å kjenne sitt opphav – barn har det bra med omsorg fra gode voksenpersoner uansett hvem de er, men når de blir voksne vil de naturlig nok vite hvem far og mor er.

Verdispørsmålet

Så verdispørsmålet: Hanevik og Oldereid mener at lovene automatisk skal rette seg etter flertallet. Dette er ikke spesielt gjennomtenkt. Hva om flertallet ønsker aktiv dødshjelp? Polygami?

Poenget med menneskerettighetskonvensjoner er at de ikke skal kunne endres selv om flertallet vil det.

Barns rett til kjenne sine foreldre og bli oppdradd av dem dersom det er mulig, er en slik menneskerett.

Det er ingen statlig oppgave å skaffe folk barn, men en statlig plikt å verne barns rettigheter.

  • Her kan du lese mer fra debatten om barnløshet, surrogati, egg- og sæddonasjon og prøverørsbefruktning:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.