Debatt

Venezuela – noen presiseringer | Olaf Svorstøl

  • Olaf Svorstøl
    Medlem av Rødts internasjonale utvalg og LO i Oslos internasjonale utvalg

Olaf Svorstøl, medlem av Rødts internasjonale utvalg og LO i Oslos internasjonale utvalg Foto: Rødt.no

Debatt: Jeg skal ikke gå inn på politiske vurderinger av situasjonen i Venezuela, men kun komme med noen presiseringer til Frank Rossaviks interessante artikkel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les Frank Rossaviks kommentar her: Venezuela på randen av borgerkrig


Til artikkelens ingress: «En av Venezuelas viktigste opposisjonspolitikere er løslatt. Er det skakkjørte sosialist regimet endelig rede til dialog og endring

Presisering: Regjeringen i Venezuela gikk inn for dialog i samarbeid med blant andre tidligere spansk statsminister José Luis Rodríguez Zapatero og Vatikanstaten ved Paven. Det ble holdt et par møter i slutten av 2016 der en ble enig om en del grunnleggende ting. Opposisjonen ved alliansen MUD, trakk seg fra dialogsamtalene og har siden ikke ønsket dialog. Regjeringen har gjentatt sitt ønske om dialog, paven har også gjort det, til stor irritasjon fra MUD.

Rossavik skriver: «Opposisjonen vant parlamentsvalget i 2015, noe som fikk Maduro og hans sosialistparti til å frata det lovgivende organet sin makt.»

Presisering: Venezuela har fem statsmakter: presidenten/regjering, lovgivende (Nasjonalforsamlingen), dømmende (De ulike rettsinstansene og Høyesterett som dekker flere områder, ett av områdene gjelder Nasjonalforsamlingen), Valgsekretariatet (CNE) med ansvar for alt vedrørende gjennomføring av valg, samt et organ for innbyggernes rettigheter som blant annet inneholder riksrevisjonen og påtalemyndigheten, og folkeombud.

Etter valget i 2015 var representantene fra delstaten Amazonas under etterforskning mistenkt for valgfusk/uregelmessigheter. Høyesterett bestemte at disse representantene ikke kunne møte i Nasjonalforsamlingen før dette spørsmålet var avgjort. Flertallet i Nasjonalforsamlingen (AN) ønsket at de skulle møte uansett, og Høyesterett dømte at AN var ulovlig satt så lenge disse deltok. Denne situasjonen har vedvart (med unntak av noen måneder da representantene fra Ayacucho ble trukket, i tråd med Høyesteretts vedtak).

Rossavik skriver: «Da opposisjonen i fjor ville samle underskrifter som – helt lovlig – kunne ha ført til en folkeavstemning om hvorvidt presidenten skulle sparkes, sørget Maduro for at prosessen ble avskåret.»

Presisering: Det viste seg at det var mye feil i de innsamlede underskriftene, blant annet døde og ikke eksisterende personer. Det nasjonale valgsekretariatet, CNE, valgte derfor å stoppe prosessen foreløpig og mente det måtte gås juridiske runder med dem som har samlet inn lister og gjennomført et omfattende juks. MUD anket ikke denne beslutningen, sannsynligvis fordi de sto for innsamlingen. Pga det ekstraordinære arbeidet dette medførte, bestemte CNE å utsette region- og lokalvalgene til 2017. Disse avholdes i desember 2017.

Rossavik skriver at opposisjonspolitikeren Leopoldo Lopez ble overført fra fengsel til husarrest etter å ha blitt arrestert i 2014 for å stå bak en demonstrasjonsbølge som tok livet av titalls mennesker.

Presisering: Lopez ble dømt etter en rettssak, dvs. det var ikke bare en arrestasjon uten dom. Overgangen til husarrest har skapt diskusjon både i opposisjonen og blant regjeringspartiets sympatisører. Høyesterett fattet beslutningen om å la Lopez få husarrest.

Rossavik skriver om presidentvalget i 2018: «Spørsmålet er om valget noen gang blir holdt, for Maduro har satt i gang en potensielt vidtrekkende grunnlovsendringsprosess. Juridisk sett er den i beste fall tvilsom

Presisering: Maduro har uttalt at det uansett skal holdes presidentvalg som bestemt i 2018.

Rossavik nevner at rundt 20 % av venezuelanerne sier de støtter Maduro.

Presisering: Det mest seriøse meningsmålingsinstituttet er Hinterlaces. De har gjort en undersøkelse i slutten av juni der det går frem at 59 % av venezuelanerne mener en bør vente på presidentvalget neste år, mens 39 % mener Maduro må gå av nå. Ifølge samme undersøkelse foretrekker 58 % av venezuelanerne at Maduros regjering tar effektive tiltak for å løse landets økonomiske problemer, mens 36 % foretrekker en opposisjons regjering.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Venezuelas hovedstad Caracas i April i år: Den lettkledde demonstranten gikk rolig bort til politibilen og klatret opp på taket av den. Foto: CHRISTIAN VERON / Reuters /NTB scanpix

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Venezuela på randen av borgerkrig | Frank Rossavik

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Endringen i Venezuela må komme innenfra

  3. VERDEN

    Trump holder Maduro personlig ansvarlig for fengslinger

  4. VERDEN

    Her hentes opposisjonsleder av sikkerhetstjenesten i Venezuela

  5. VERDEN

    Anklager opposisjonsleder for attentatforsøk

  6. VERDEN

    Venezuelas president: Klar til samtaler med opposisjonen