Debatt

Kort sagt, 4. juni

  • Redaksjonen

Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Umulig om «mogleg» i Hegges språkspalte

I språkspalten 28. april avlegger Per Egil Hegge normeringen av «mogleg» på nynorsk en visitt. Han hevder at den «viltre og rent ut overstadige valgfriheten i nynorsk gjør at ‘mogleg’ kan skrives på elleve ulike måter».

Men dette er dobbelt umulig. Det riktige tallet er ikke elleve, det er to: «mogleg» og «mogeleg». Dette er de eneste mulige skrivemåtene i den offisielle nynorskrettskrivingen som ble vedtatt i 2012. Før dette var det riktignok flere former, men da var tallet seks. Formen «muleg» var også tillatt, og dessuten kunne de tre variantene fordobles ved å bruke endelsen -ig: «moglig», «mogelig» og «mulig». Alle disse fire siste formene er altså ute av rettskrivningen.

Normeringen av «mogleg» på nynorsk er et godt eksempel på at tendensen i normeringen av bokmål og nynorsk nå er færre valgfrie former, basert på hva som faktisk er i bruk. Jeg tillater meg å anbefale Nynorskordboka på nett, som er oppdatert med korrekte former.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet


Hvordan misoppfatte matte – arrogante forfattere med et forklaringsproblem

Harald Eia kritiserte nylig en lærebok i Mandagsklubben. Dette er uvanlig. Romaner og filmer blir anmeldt, men lærebøker har sluppet billig unna. Hvorfor? Stoler vi blindt på autoriteter?

Boken er ment for foreldre, det vil si meg. Hvorfor viser ikke forfatterne ydmykhet overfor et fagområde de ikke behersker? Svaret «Stang ut fra lærer» vitner om arroganse. Det er visstnok noen feil i boken. Jeg pekte på noen få formelle feil, mens mine matematikk-kolleger fant 20–30 i matematikkdelen. Alle lærebøker inneholder feil, men dette er ekstremt.
Dessuten er mye forklart så dårlig at en vanlig oppegående person vil slite med å forstå. Dette er for faglig svake elever:

«Hva i all verden er roten av et tall? Roten er det som vokser ned i bakken!» «Roten på et tre har plass nederst på treet. Sjekk den nederste kanten på kvadratet; hvor lang er den kanten?»

Gange brøk: 1/2 * 3/4 «Hva skal vi dele da?» «Lag en halv kålrot – som er den halve vi skal gange med noe.» «Kålroten deles i fire deler. Gi eleven en av de fire delene». «Hvor stor del er denne firedelen av en hel kålrot?»

«Tenk på begrepet «ODDEtall» og hva barna allerede kan kjenne til av andre odder (som altså er antall en), f.eks. en odde man bader fra.»
En av forfatteren skriver at hun ikke forsto algebra før etter at hun hadde undervist i 20 år. Ikke særlig betryggende. De som har kjøpt boken bør få pengene tilbake.

Jan Ivar Bruholt, lærer


Når russen ødelegger andres nattesøvn

Det er fjernt fra sannheten at russebråk begrenser seg til 1. mai. Hver eneste natt de siste ti døgnene har det nœr sagt vært umulig å sove. Fra midnatt til tidlig på morgenkvisten er det et ganske konstant bråk, som til tider får vindusrutene til å klirre – her på Smestad i hvert fall.

Jeg trodde det var nattarbeid på Ring 3. Men det er russebusser.
Det er skammelig at russ skal få herje og ødelegge ro og fred og nattesøvn for store mengder av byens beboere, hvilket potensielt er helsefarlig. Dette er ekstremstøy uten annen hensikt enn at noen få gymnasiaster skal ha det gøy. Det holder rett og slett ikke.

Skal det festes, får det bli innendørs bak godt lydisolerte vegger.
Man har regler for når man kan bruke vannspylere, motorsager og gressklippere. Ulempene for ikke-utøvere ved disse gjøremål er ingenting i forhold til det som følger med det russen tillater seg – og som de kommer seg godt unna med. Det er tider på døgnet hvor fred og ro er forventet mellom naboer: Ikke spille piano etter klokken ti før arbeidsdager, for eksempel. Sœrlig i borettslag tas dette alvorlig.

Er vi virkelig nødt til å tåle den terroren som russefeiringen representerer? Jeg syntes ikke det.

Grete Sandberg, Smestad


Isolert på grunn av ... meningene mine

Aftenposten hadde et slagord da jeg var student for 50 år siden, som gikk ut på å lese Aftenposten som grunnlag for egne meninger. Slik er det ikke nå. Hvordan skape grunnlag for egne meninger når Aftenposten ikke slipper til oss som forfekter meninger som Aftenposten selv ikke liker. Ytringer om dødshjelp er et slikt tema.

Mitt kall er å påvirke våre politikere og helsearbeidere til å endre holdning i disse spørsmålene – og at disse slutter seg til det humane standpunkt som i Norge så vel som i hele Europa, deles av flertallet av befolkningen.

I Danmark finnes det en forening som heter Læger for aktiv Dødshjelp. De arbeider for legalisering av aktiv dødshjelp. Den danske legen Svend Lings forklarer at han ser det som sin moralske forpliktelse å hjelpe syke personer med å dø. Lings sier at han som lege ikke kan se på at folk skal hoppe ut foran et tog eller skyte seg selv. Hvorfor kan folk ikke få lov til å sovne inn på en ordentlig måte?
Læger for aktiv Dødshjelp mener at aktiv dødshjelp ikke strider mot legeløftet. Snarere tvert imot: Ved å ta avstand fra dødshjelp svikter legene de pasienter som lider aller mest.

Er det ikke et kynisk samfunn som overlater sine mest lidende medborgere til sin skjebne?

Ole Peder Kjeldstadli, leder, Foreningen Retten til en verdig død

Les mer om

  1. Språkrådet
  2. Nynorsk
  3. Matematikk
  4. Russetid

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Etter 14 år og 5114 språkspalter takker Per Egil Hegge for seg. Men «Språket vårt» lever videre.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 22. juli

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, 14. mars

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 9. juli

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 30. januar

  6. KULTUR
    Publisert:

    Man kan bøye seg i støvet, men kan man også bøye seg i hatten? Språkeksepert Helene Uri svarer.