Debatt

Avsporing av klimadebatten | Erik Lahnstein

  • Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund

Biomassen i norske skoger er mer enn tredoblet siste hundre år, skriver artikkelforfatteren. Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Skogen må tas i bruk i klimakampen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Øyvind Kvernvold Myhre hevder i Aftenposten nylig at «bioenergi fra skog vil føre til økte utslipp» og følges av Bredo Berntsens «fabelen om bioenergi». Begge viser til Bjart Holtsmarks tall på bioenergi fra skog, og bygger på manglende grunnleggende forståelse av klimautfordringen. Myhre hevder å fyre med kull er bedre enn ved, og blir en nyttig idiot for fossilbransjen.

Flere forskere har påpekt svakheter og feil i Holtsmarks arbeid, som er vurdert av FNs klimapanel og Miljødirektoratet og ikke tillagt vekt. De tydeliggjør at behovet for biomasse blir enormt, og at skogen må tas i bruk i klimakampen.

Det er samlet tilførsel av CO2 til klimasystemet som avgjør størrelsen på den globale oppvarmingen. Skal den begrenses til 2 grader, må totalt utslipp ikke overstige 2900 milliarder tonn. Mer enn 2/3 er sluppet ut. Med dagens nivå blir resten brukt opp innen 20–30 år.

Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Foto: Privat

Innenfor naturens kretsløp

Både trevirke og olje frigjør CO2 ved forbrenning. Oljen har vært lagret i 100 millioner år, mens CO2 fra trevirket er tatt opp fra atmosfæren siste 70 år, og vil bli tatt opp igjen av nye trær som plantes.

Midlertidig omplassering av karbon innenfor naturens kretsløp regnes ikke med i totalen. Ledende forskere har vist at den globale temperaturen øker lineært med samlede fossile CO2-utslipp. CO2 fra biomasse gir ikke tilsvarende vekst, men flater raskt ut (Cherubini m.fl. 2014).

På kort sikt kan bindingen av karbon øke noe ved å stoppe all hugst. De som taler for dette, tar ikke nok hensyn til at skogen vil nå et metningspunkt for hvor mye karbon som kan lagres, eller at skog er et ustabilt karbonlager utsatt for råte, vindfellinger og insektangrep. Selv om all vegetasjon i verden vokste til et metningspunkt tilsvarende førindustriell tid, ville dette gi en karbonfangst mindre enn 10 prosent av det som er frigitt fra stabile fossile karbonlager (Ciais m.fl. 2013).

Trevirke gir størst klimanytte når det erstatter stål og betong i bygg. I tillegg til store umiddelbare utslippskutt, lagres karbonet mange tiår før det resirkuleres eller brennes.

Restprodukter brukes til biodrivstoff

Det er restprodukter som sagflis, topper, grener og stokker for dårlig for trelast, som brukes til biodrivstoff.

Biomassen i norske skoger er mer enn tredoblet siste hundre år. Holtsmarks meningsfeller burde støtte arbeidet for skogplanteforedling, planting på nye arealer, gjødsling og bygging av skogsbilveier for å øke tilvekst og tilgjengelighet til bærekraftig trevirke. Skjøttes skogen godt, kan vi ta ut mer virke nå, samtidig som fremtidige generasjoner kan høste like mye eller mer.


Debatten om biodrivstoff:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. FNs klimapanel
  2. CO2
  3. Global oppvarming
  4. Bioøkonomi
  5. Drivstoff