Debatt

Kan vi lære skoleelever kritisk tenkning om helsepåstander? | Oxman, Nordheim og Fretheim

  • Matt Oxman, journalist og masterstudent, Oxford University
  • Lena Nordheim, høgskulelektor, Høgskulen på Vestlandet
  • Atle Fretheim, forskningsleder, Folkehelseinstituttet

Dersom det er mulig å gjøre ugandiske tiåringer i stand til å vurdere helsepåstander, bør norske barn kunne klare det samme! skriver innleggsforfatterne. Frank May / NTB scanpix

Vi har testet hvorvidt man kan lære ugandiske barn noe nordmenn ikke kan: å kritisk vurdere helseinformasjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hver dag bombarderes vi med påstander om hvordan vi bør ta vare på helsen vår.

Vi må gjennomskue de upålitelige påstandene, ellers risikerer vi sløsing av ressurser og unødig lidelse.

Påstander ut fra assosiasjoner

Upålitelige påstander om helseeffekter stammer gjerne fra observerte sammenhenger – såkalte assosiasjoner.

Ett nylig eksempel kommer fra Aftenposten, om at racketidretter «minsker risikoen for tidlig død betraktelig».

Grunnlaget for påstanden var at forskere hadde oppdaget en sammenheng mellom å spille tennis, badminton eller squash og å leve noe lenger.

Matt Oxman (f.v.), Lena Nordheim og Atle Fretheim.

Dersom vi studerer forholdet mellom squash og inntektsnivå, finner vi antagelig også en sammenheng: Squashspillere ligger sannsynligvis noe høyere i inntekt enn dem som ikke spiller squash.

Ikke nok med det, å spille squash er langt vanligere i rike deler av verden, så sammenhengen med økonomisk velstand er rimelig klar.

Derfor burde squashracketer inn på bistandsbudsjettet.

Nei da. Det er ingen som tror at man blir rik av å spille squash.

Det er vel snarere slik at personer med høy inntekt både spiller mer squash og lever lenger enn andre, og at det er andre faktorer enn akkurat squashspilling som forklarer den økte levealderen.

Lære å forstå årsakssammenhenger

Forskjellen på en sammenheng og en årsakssammenheng er ukjent for mange.

Vi stilte 600 tilfeldig utvalgte nordmenn følgende spørsmål: «En ny undersøkelse fant at personer som drikker alkohol jevnlig har større sannsynlighet for å få lungekreft. Ifølge denne undersøkelsen, hvilken påstand nedenfor beskriver best effekten av alkohol på risikoen for å få lungekreft?»

Kun én av fem valgte rett svaralternativ, nemlig at det er umulig å svare ut fra informasjonen som ble gitt.

Resultatene hadde nok sett annerledes ut om målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet var oppfylt.

På tiende trinn skal norske elever både læres opp i å forstå årsakssammenhenger og til å identifisere og kritisk vurdere vitenskapelige påstander i mediene.

Husker fakta og teorier

I 2013 ba vi over 2000 tiendeklassinger om å identifisere og vurdere en vitenskapelig helsepåstand i en fiktiv nyhetsnotis.

Resultatene viste at kun én av tre elever klarte å gjengi påstanden og å vurdere hvorvidt den var pålitelig.

Dette samsvarer med funn fra PISA-undersøkelsene i naturfag: elever presterer bedre på oppgaver som krever at de husker fakta og teorier, enn oppgaver som forutsetter vitenskapelig tenkning.

Dersom det er mulig å gjøre ugandiske tiåringer i stand til å vurdere helsepåstander, bør norske barn kunne klare det samme!

Resultatene er ikke overraskende. Naturfaglærere på ungdomstrinnet som deltok i en undersøkelse, fortalte at vurdering av vitenskapelige påstander tillegges lite vekt i undervisningen.

Når lærebøkene stort sett er faktaorienterte, blir undervisningen deretter.

– Vår undervisning er veldig fokusert på fakta, slik «byer i Belgia»-undervisning. Dette er noe annet, sa en av lærerne om vurdering av helsepåstander, og la til:

– Vi burde egentlig hatt mye mer av det.

Et globalt problem

Som del av en internasjonal forskergruppe har vi utviklet og testet læringsressurser som skal gjøre barn i stand til å vurdere om påstander om helseeffekter er pålitelige. Læringsressursene består hovedsakelig av en kombinert lærebok og tegneserie, samt veiledningsmateriell for lærere. Alt kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside.

Manglende evne til å vurdere informasjon om helsetiltak er et globalt problem, men mest prekært i lavinntektsland: Jo mindre du har av ressurser, jo mindre har du å kaste bort på dårlige beslutninger. Derfor valgte vi i første omgang å teste effekten av læringsressursene blant skolebarn i Uganda, sammen med østafrikanske kolleger.

Over 10.000 barn deltok i et eksperiment der vi evaluerte læringsressursene. Halvparten av barna brukte ressursene, mens den andre halvparten fulgte vanlig undervisning. Mot slutten av semesteret besvarte alle barna samme flervalgsprøve, der oppgavene gikk ut på å vurdere påstander om effekt av ulike helsetiltak.

Lovende erfaringer

Vi har også testet materiellet blant noen elever i Norge, og det ble godt mottatt. En av elevene viste til å ha lært at det nyeste og dyreste ikke nødvendigvis er det beste:

– Mamma og jeg handlet, og mamma sa «Kjøp denne tannpastaen! Den er ny, og den er veldig bra!» Jeg så en annen, og den var nøyaktig lik, men billigere. Jeg kjøpte faktisk den billigste.

Dette er bare et eksempel og langt fra noe bevis for at læringsressursene våre fungerer, men erfaringene fra eksperimentet i Uganda er lovende.

De endelige resultatene kommer tidlig i 2017.

Dersom det er mulig å gjøre ugandiske tiåringer i stand til å vurdere helsepåstander, bør norske barn kunne klare det samme!


På Twitter: @matt_oxman, @AtleFretheim

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Undervisning
  3. Forskning og vitenskap
  4. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forlenger kaffe egentlig livet?

  2. KRONIKK

    Når forestillinger forkles som fakta på nettet

  3. DEBATT

    Alternative fakta fra Utdanningsforbundet | Astrid Marie Jorde Sandsør

  4. KULTUR

    Ny WHO-rapport: Kunst har stor positiv helseeffekt

  5. DEBATT

    Svarer om «Kjønnskampen»: Påstander om diskriminering må belegges med fakta

  6. DEBATT

    Kort sagt, 23. april