Debatt

Ekkokamre er et aktivistfenomen | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist

Den sterkere polariseringen på høyresiden, der nettsteder som nå støtter Donald Trump dominerer, kan forklare at pressens avsløringer av Trumps mange løgner og kuvendinger ikke biter på hans kjernetropper, skriver Jan Arild Snoen. Foto: LUCAS JACKSON / X90066

Ny amerikansk undersøkelse viser at folk flest får sine nyheter fra sentrumsorienterte kilder, men at de politiske aktivistene oftere befinner seg i ekkokammeret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mitt forrige bidrag i denne spalten handlet om ekkokamre – at vi nå har bedre muligheter enn noen gang til å velge medier som bekrefter, og ikke utfordrer, det vi allerede mener.

Siden den gang er det kommet en nyskapende amerikansk undersøkelse av nettbruk som er omtalt i New York Times 7. september.

I motsetning til mange andre undersøkelser av medievaner, baserer denne seg ikke på selvrapportering, som har store feilkilder.

Isteden har 1400 paneldeltagere gitt forskeren, Andrew M. Guess ved New York University, anonym tilgang til all nettbruk i en treukers periode – i alt mer enn seks millioner besøkte sider.

Sentrumsorienterte portaler dominerer

Guess fant at det blant det store flertallet ikke var store forskjeller mellom republikanere og demokrater i hvor de fant sine politiske nyheter.

Hos begge grupper dominerte sentrumsorienterte portaler som MSN og AOL.

Folk flest velger det kjente og trauste – eller rett og slett startsiden som PC-en deres er satt opp med. Amerikanere flest er heller ikke veldig opptatt av politikk i det daglige.

Men for en mindre gruppe politisk interesserte, er det en klar tendens til polarisering.

Jan Arild Snoen. Foto: Ørn Borgen / Aftenposten

Disse demokratene velger seg Huffington Post og Daily Kos, mens republikanerne holder seg til Fox News og Breitbart, og her er det nesten ingen overlapp.

Det er altså svært få som leser både Daily Kos og nettsiden til Fox News.

Særlig sterk er polariseringen på republikansk side: De som ikke holder seg til kilder i sentrum, havner langt ut på kanten, mens på demokratisk side finnes det flere større kilder som er sentrum-venstre, som New York Times.

Demokrater som ikke søker til sentrum, sprer seg altså jevnere utover fra sentrum mot fløyen enn republikanerne.

Biter ikke på Trumps kjernetropper

Denne sterkere polariseringen på høyresiden, der nettsteder som nå støtter Trump dominerer, kan forklare at pressens avsløringer av Trumps mange løgner og kuvendinger ikke biter på hans kjernetropper.

De eksponeres rett og slett ikke for dem, i hvert fall ikke i medier de stoler på.

Vi vet fra andre undersøkelser at folk på høyresiden stoler mindre på nasjonale medier enn de på venstresiden, noe som henger sammen med en utbredt oppfatning om at mediene generelt er venstrevridde.

Noen vil kanskje innvende at undersøkelsen bare handler om nettmedier. For flertallet er nettmedier fremdeles ikke den primære kilden til politiske nyheter, men for dem under 50 har nettet allerede overtatt førsteplassen, ifølge Pews undersøkelse fra juli.

I Norge er det en utbredt oppfatning at Fox News er en veldig stor TV-kanal, men det er en misforståelse. Den er størst på nyheter i kabel-markedet, men kabelselskapene er langt mindre enn de tre såkalte Networks (ABC, NBC, CBS), som alle ligger temmelig i sentrum.

Seertallene til kabelselskapet CNN er ikke stort høyere enn Dagsrevyens – i en befolkning som er 60 ganger så stor. Fox News når mer enn dobbelt så mange som CNN, men det er likevel ikke stort mer enn to millioner seere i beste sendetid.

Professor Brendan Nyhan avslutter sin artikkel om undersøkelsen i New York Times med det han kaller ekkokammerets paradoks: Få av oss lever i dem, men de som gjør det, har uforholdsmessig stor innvirkning på vårt politiske system.

Et mindretall er politisk interesserte

De sterkt politisk interesserte er altså et mindretall, men det er et aktivt mindretall som står for en uforholdsmessig stor del av trafikken til politiske nettsteder på fløyene.

Det er lett å forestille seg at disse i en gitt situasjon kan dra med seg de ellers passive massene i sentrum.

Det er ikke så mange som ser på Fox eller surfer på Daily Kos, men de snakker med naboene sine.

Det er et aktivt mindretall som står for en uforholdsmessig stor del av trafikken til politiske nettsteder på fløyene

Det er ikke så lett å oversette dette direkte til norske forhold, siden markedet her er for lite til å holde liv i større medier som ligger så langt ut på siden som dem vi finner i USA.

Flertallet også i Norge får fremdeles sine politiske nyheter fra medier uten veldig klart politisk ståsted – som NRK, VG og Aftenposten.

Men fremover kan vi likevel oppleve at debatten i større grad drives av medier som Klassekampen, Dag og Tid – og kanskje Minerva, fordi aktivistene er der.

Så får vi håpe at disse mediene unngår å bli ekkokamre.

Les mer om

  1. Medier
  2. Medierevisjonen
  3. Politikk