Debatt

Kort sagt, onsdag 11. september

  • Debattredaksjonen

Nivået på samferdselsinvesteringene. Samferdsel og verdiskaping. Skogdød. Ordføreren i Frogn og inhabilitet. Akerselva og forsøpling. Munch og Fredriksen. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samferdselsinvesteringene er ikke avskrekkende

Ketil Raknes ser tilbake på sitt tidligere liv på innsiden av regjeringskorridorene i Aftenposten 1. september. Han mener ambisjonene har løpt løpsk og setter merkelappen «Nasjonalt TransportRan» på det som skiftende regjeringer og storting har sluttet opp om.

Raknes mener at nesten alle prosjekter er blitt prioritert. Vi anbefaler ham å ta turen rundt i landet og spørre de som fortsatt venter på mer trafikksikre og forutsigbare veier om det. Regjering og storting skal ha ros for å ha løftet samferdselspolitikken opp der den hører hjemme etter tiår med voksende etterslep. Raknes oppgir selv at 2,4 prosent av BNP går til samferdsel. Det er ikke et avskrekkende nivå for en moderne økonomi med vår krevende topografi.

Raknes viser til et nettotap på 179 milliarder kroner ved disse investeringene. Det er et oppsiktsvekkende tall, men ville ha vært enda mer oppsiktsvekkende om det bygde på realiteter. Kostnadene er reelle, mens nytten vurderes altfor lavt. Bjørvikatunnelen i Oslo ga ikke noe særlig redusert reisetid eller økt kapasitet. Ifølge modellene var dette da et veldig ulønnsomt prosjekt. Det er det ingen som mener i dag når vi ser på andre gevinster, som blant annet miljø.

Likevel: Raknes har rett i at enkelte prosjekter er blitt vel vidløftige. Fremover må vi øke effektiviteten og bygge mer nøkternt. Nye Veier viser at satsing på innovasjon og standardisering gir mer vei for pengene. Svikter vi her, risikerer vi at samfunnet ranes for nødvendig gjennomføring av mange viktige samferdselsprosjekter fremover.

Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland, NHO


Samferdselsdebatten trenger et verdiskapingsperspektiv

God samferdselspolitikk bidrar ikke bare til å løse trafikkutfordringer, men til å bygge et godt samfunn. Det er også avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.
Ketil Raknes skriver i Aftenposten at kostnadene for samferdselspolitikken er ute av kontroll og at Nasjonal transportplan (NTP) inneholder en rekke unødvendige og ulønnsomme prosjekter.

BNL mener diskusjonen mangler et verdiskapingsperspektiv. For å bygge gode samfunn og skape bærekraftig økonomisk vekst, må vi legge til rette for infrastruktur, personlig mobilitet og velfungerende transportsystemer. Vi klarer ikke nå bærekraftsmålene uten en samferdselssektor som er med på reisen.
Det er også helt avgjørende for verdiskapingen at vi har en god plan som sikrer en langsiktig og helhetlig areal- og transportutbygging. Samferdselsprosjektene skal binde bo- og arbeidsregionene sammen for å åpne arbeidsmarkedet og bidra til næringsutvikling. God infrastruktur sikrer også konkurransekraften til norske bedrifter, skaper arbeidsplasser, øker skatteinntektene og bidrar til effektiv varetransport. Dette er viktige perspektiver i debatten.

Jon Sandnes, adm. direktør, Byggenæringens Landsforening (BNL)


Illusjonen om skogdøden

Hans Martin Seip kritiserer i Aftenposten 3. september Simen Gaure for hans bruk av historien om sur nedbør og skogdød i Uviten-spalten 27. august. Siden Gaure viser til min forskning, vil jeg gjerne gi en kommentar.
Sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt. Imidlertid fant ikke norske skogforskere skader på skogen og ble etter hvert mye mobbet for det. Så, tidlig på 1980-tallet, ble Tyskland rammet av utbredte skogskader. Sur nedbør ble raskt utpekt som årsaken, og internasjonalt politisk samarbeid reduserte den sure nedbøren. Men diagnosen viste seg uholdbar.

Reduksjon av sur nedbør hjalp ikke skogen. Heldigvis ga det andre gode virkninger, blant annet på folks helse. Likevel er nok illusjoner som regel en dårlig ledesnor for god politikk. Gaure peker på målet om maksimum to graders global oppvarming. Det styrer norsk politikk selv om eksisterende samfunnskunnskap sier det er uoppnåelig.

Nils Roll-Hansen, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Ikke-sak om ordføreren i Frogn

Aftenposten hadde lørdag 31. august en fem siders artikkel om ordfører Odd Haktor Slåkes inhabilitet. Til tross for det store oppslaget og omfanget av artikkelen klarte ikke Aftenposten å påvise at ordføreren hadde handlet feil en eneste gang. Tvert imot hadde han opptrådt korrekt fra dag en. Som kjent er det ikke ulovlig å være inhabil. Artikkelen bidrar likevel til å mistenkeliggjøre ordføreren, og det er grunn til å spørre om Aftenposten her virkelig har arbeidet etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Alle som kjenner Odd Haktor Slåke vet at han er en hardt arbeidende og tvers igjennom redelig person. Høyre fikk ved forrige kommunevalg 37 prosents oppslutning og gikk frem to mandater, stikk i strid med landstrenden. Det skyldes ikke minst Slåkes popularitet. Men, hvordan reagerer de som ikke kjenner han? Hvordan reagerer familien?

Aftenposten burde beklage. For min del vil abonnementet bli sagt opp.

Dagfinn Danielsen, Drøbak


Myter om elveparken langs Akerselva

Søndag 1. september 2019 viet historieformidler Leif Gjerland sin spalte «Oslo før» til Akerselva. Det var en introduksjon til en vandring langs elven samme dag, i regi av Oslo museum. Det var ikke unaturlig at han skrev noen ord om når elvevannet ble renset og når turveien langs elven ble opparbeidet. Dette er to av de aller viktigste hendelsene i Akerselvas historie. Gjerland skrev: «i tiårene som fulgte [etter krigen] ble det bare gjort en del spredte tiltak. Fortsatt manglet helheten, og elvevannet var like forsøplet og breddene like tilgrodde som før.»
En kunne være fristet til å be leserne finne tre feil i den siste setningen. Riktig svar er: Helhetsplan manglet ikke. Elvevannet var ikke like forsøplet. Breddene var ikke like tilgrodde.

I 1960 la byplankontoret frem en disposisjonsplan for Akerselva. Disposisjonsplanen skulle være styrende for utarbeidelse av reguleringsplaner langs elven. Planen ble fulgt opp av en utredning fra teknisk rådmann i 1963 der kloakkforholdene og status for parkleggingen langs hele elven ble gjennomgått i detalj. Disposisjonsplanen og utredningen fra teknisk rådmann ble starten på den mest intense anleggsvirksomhet i Akerselvas historie. Det største krafttaket for å fjerne de kommunale utslippene til elven og opparbeide parkarealer var med andre ord i tiårene mellom 1960 og 1980.

En mer detaljert gjennomgang av dette står i min bok, Historien om Akerselva (2011).

Tallak Moland, forfatter og historiker


Munch og Fredriksen

I Aftenposten får vi opplyst at Munch-rommet i det nye Nasjonalmuseet er på 217 m² Det blir også egne rom for Harriet Backer og Sverre Fehn. Fra tidligere vet vi at samlingen av samtidskunst til minne om Fredriksen-søstrenes mor skal vises i et eget rom, som er på 700 m²(!)

Dette er åpenbart en prioritering som museet er fornøyd med. Kommer de besøkende til å bli det?

Leif Osvold, Oslo

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nasjonal Transportplan
  3. Samferdsel
  4. Utslipp
  5. Skog
  6. Uviten
  7. Aftenposten

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november