Debatt

Hvordan kan norsk økonomi ta seg opp igjen etter koronakrisen? | Eirik Schrøder Amundsen

  • Eirik Schrøder Amundsen
    Professor emeritus, Universitetet i Bergen og Københavns Universitet. Tidligere «økonomisk vismand» i De Økonomiske Råd, Danmark

Arbeidsledigheten i USA er nå oppe i over 20 millioner. Tilsvarende er det en betydelig økonomisk nedgang blant våre viktigste handelspartnere i Europa, skriver professor emeritus Eirik Schrøder Amundsen. Foto: Lindsey Wasson/Reuters/NTB scanpix

Vil gjenopprettingen av norsk økonomi følge en V, U eller L-utvikling?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk økonomi er kraftig preget av restriksjonene på grunn av koronasmitten. Spørsmålet er hvordan økonomien kan ta seg opp igjen når restriksjonene fjernes. Populært sett kan det tenkes at økonomien utvikler seg etter en V-form, en U-form eller en L-form.

Eirik Schrøder Amundsen er professor emeritus ved henholdsvis Universitetet i Bergen og Københavns Universitet. Han er også tidligere «økonomisk vismand» ved De Økonomiske Råd, Danmark. Foto: Universitetet i Bergen

V-formen innebærer en «hurtig ned, hurtig opp»- utvikling, som en sommerby som stenger ved sesongens slutt og uanfektet starter opp ved begynnelsen av neste sesong. U-formen er preget av hurtig nedtur, en flat utvikling i en kortere periode, før økonomien tar seg hurtig opp igjen. L-formen er mer dyster. Den er preget av en hurtig nedtur og en meget lang periode hvor nedgangen biter seg fast. Mye taler for at utviklingen i norsk økonomi i hvert fall ikke kommer til å følge en V-form.

Les også

Den økonomiske krisen kan bli verre enn viruset | Siv Jensen

Høyere arbeidsledighet og etterspørselsfall

Det er flere grunner til det. Til tross for støtteordningene som nå er satt i verk, må man regne med betydelig høyere arbeidsledighet og etterspørselsfall i lang tid fremover.

Riktignok har den kraftige nedgangen i forbruket i mars og april ført til en oppdemmet etterspørsel og oppsparte midler som i en kortere periode kan resultere i økt etterspørsel, men på den annen side vil etterspørselen dempes ved inntektsbortfall for permitterte og helt arbeidsledige. I tillegg vil mange oppleve en reduksjon av formuesverdi som følge av et stort ventet prisfall på boliger. Dette, og generell usikkerhet om hvordan det går med fremtidige inntekter, vil sannsynligvis føre til tilbakeholdenhet i etterspørselen.

I tillegg kommer det at avstandsrestriksjonene, som ser ut til å bli forlenget ut året, vil føre til en betydelig kostnadsøkning for bedrifter som må tilpasse seg krav om større avstand mellom kunder i butikken, gjester i restauranten, passasjerer i flyet, osv. Kostnadsøkningen vil gi seg utslag i stigende priser og redusert etterspørsel.

Til tross for støtteordningene som nå er satt i verk, må man regne med betydelig høyere arbeidsledighet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

En liten, åpen økonomi

Utviklingen i norsk økonomi avhenger ikke kun av hvordan det går med innenlandsk etterspørsel. Norge er en liten, åpen økonomi som er dypt avhengig av den økonomiske utviklingen i resten av verden. Det ser ikke så godt ut.

For eksempel er arbeidsledigheten i USA nå kommet opp i over 20 millioner, som er høyere enn det den var under finans- og gjeldskrisen. Tilsvarende er det en betydelig økonomisk nedgang blant våre viktigste handelspartnere i Europa.

Norsk økonomi kan stimuleres gjennom aktiv økonomisk politikk. Det er viktig å huske på at støtteordningene ikke er tenkt som etterspørselsstimulerende tiltak, men snarere som en fornuftig politikk for å hindre konkurser.

En egentlig etterspørselsstimulerende politikk vil måtte basere seg på tiltak som gir umiddelbar økning i etterspørselen, slik som direkte overføringer og skatte- og avgiftspolitikk. Et viktig poeng med disse tiltakene må være at de fører til etterspørselsøkning og ikke kun resulterer i økt oppsparing.

Økte investeringer gir ikke en umiddelbar økning i etterspørselen, men kan likevel spille en rolle for generell etterspørselsutvikling på noe sikt. Det vil i denne sammenhengen være viktig å satse på fremrykking av offentlige investeringsprosjekter som allerede er planlagt og vedtatt gjennomført. Infrastrukturprosjekter for vei og bane er opplagte kandidater. Når det gjelder private investeringer, vil rentesenkningen i Norges Bank kunne stimulere til at planlagte investeringsprosjekter likevel ikke skrinlegges.

Arbeidsledigheten i USA er nå høyere enn den var under finans- og gjeldskrisen. Her fra Tampa, Florida. Foto: Chris O'Meara/AP/NTB scanpix

Les også

Dette kan vi forvente av økonomiene og markedene etter coronakrisen

Langsiktige planer

Det bør i alle fall advares mot å sette i gang prosjekter som ikke inngår i langsiktige planer. Klimaområdet er et område hvor dette kan skje. Det er stor satsing på at Norge skal kunne nå sitt klimamål som er vedtatt i klimaloven.

Dette er vel og bra, men det må advares mot at det under foregivende av å stimulere økonomisk aktivitet, settes i verk ugjennomtenkte tiltak med betydelige innslag av subsidier. Subsidiene som gis, vil selvsagt føre til økt aktivitet i de virksomhetene som får dem tildelt, men subsidiene skal finansieres og vil til syvende og sist måtte belaste andre deler av norsk økonomi.

Derfor vil dette kunne føre til redusert konkurranseevne, reallønnsnedgang og sysselsetting i andre virksomheter. På denne måten kan det bli dyrere å nå klimamålene enn det ellers ville ha blitt.

Ny marshallplan

Etterspørselen fra utlandet som retter seg mot norske produkter og tjenester, kan man ikke direkte gjøre noe med, men forhåpentlig vil det også for våre viktigste handelspartnere settes i verk tiltak som kan virke etterspørselsstimulerende. Slike bestrebelser er allerede i gang.

Lederen av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har annonsert en ny Marshallplan med kraftig satsing på økt investeringsaktivitet i EU. Erfaringsmessig tar det lang tid før regelverket for denne typen satsinger er på plass. For Norge vil dette trekke i retning av en mer U- eller L-formet økonomisk utvikling med en svak og krypende vekst.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Utvikling
  4. Norge
  5. Koronaviruset