Debatt

Noe er i emning – igjen. Jeg har en sterk fornemmelse at situasjonen ikke er holdbar. | Thorbjørn Jagland

  • Thorbjørn Jagland
    generalsekretær, Europarådet

Thorbjørn Jagland er generalsekretær i Europarådet. Foto: Fredrik Sandberg/TT/NTB scanpix

Den eldste institusjonen på kontinentet, Europarådet, har stått i fare for å gå med i dette destruktive dragsuget.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den kalde krigen hadde mange kjennetegn. Ett var at man måtte befinne seg på en av sidene av øst/vest-skillet.

Stod man for nyanser og kompromisser på vestlig side, ble man beskyldt for å ville «finlandisere». I øst måtte man innordne seg troen på at kommunismen var overlegen kapitalismen.

Troen på at man hadde rett, var så stor på begge sider at politikere, medier, og eksperter ikke evnet å se at denne orden kollapset rett foran øynene på dem.

Ny, geopolitisk maktkamp

Historien slo til slik den hadde gjort mange ganger før. Denne gangen i hjertet av den kalde krigen:

Folket klatret opp på muren i Berlin som hadde delt byen, kontinentet og verden i nesten seks tiår. Vi gikk inn i en periode med alminnelig avspenning. Kontinentet ble gjenforent. Først ved at de nye demokratiene i øst ble medlem av Europarådet. Dette var en forutsetning for å bli medlem av EU.

Gleden skulle dessverre vare en kort periode. En ny, geopolitisk maktkamp oppsto i kjølvannet av Russlands ulovlige annektering av Krim og innblanding i Georgia og Ukraina, og før det USAs ulovlige invasjon i Irak, NATOs misbruk av FN mandatet for Libya, borgerkrigen i Syria.

Dette har forgiftet det internasjonale klima. FNs sikkerhetsråd og OSSE er blokkert.

Den eldste institusjonen på kontinentet, Europarådet, har stått i fare for å gå med i dette destruktive dragsuget. Etter Russlands annektering av Krim vedtok parlamentarikerforsamlingen å frata Russland stemmeretten.

Man så ikke konsekvensene. Selv om denne forsamlingen kun er konsultativ, velger den dommerne til menneskerettighetsdomstolen og Europarådets leder, generalsekretæren. Etter årene har gått, er mer enn halvparten av dommerne valgt uten Russlands stemmer.

Les også

I går klaget Stoltenberg over at Norge ikke bidro nok i NATO. I dag ble han bønnhørt.

Russland ut av menneskerettighetskonvensjonen

Hvis ikke Ministermøtet i Helsinki i mai hadde grepet inn og parlamentarikerforsamlingen hadde fulgt opp, ville den nye generalsekretæren vært valgt uten Russlands medvirkning.

Det unngåelige hadde skjedd, at Russland hadde falt ut av menneskerettighetskonvensjonen. For mange var dette en ønskelig straff. At 140 millioner mennesker ville bli fratatt retten til å søke rettferdighet i menneskerettighetsdomstolen, var av underordnet betydning.

Dermed mistet man det overordnende perspektivet for Europarådets virksomhet: at dens oppgave ikke er å være redskap for staters interesser i en geopolitisk maktkamp. Den skal være et redskap for rettighetene til statenes innbyggere.

Heldigvis tok ledere med president Nienistø, president Macron, kansler Merkel, og president Putin i spissen dette standpunkt og reddet Europarådet fra å gå med i dragsuget av den nye, kalde krigen. Organisasjonens mandat er, ved hjelp av juridiske midler, å sikre rettighetene til enkeltmennesker slik de er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Denne konvensjonen representerer den eneste reelle gjennomføring av verdenserklæringen om menneskerettigheter, og den går lenger enn verdenserklæringen både når det gjelder rettigheter og gjennomføringskraft.

Den inneholder for eksempel et totalforbud mot dødsstraff, noe verdenserklæringen ikke gjør. Og den europeiske konvensjonen er under domstolskontroll. Dette innebærer at 830 millioner mennesker kan klage inn sin sak til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Dommene er bindene for medlemslandene av Europarådet, og de 47 medlemslandene er kollektivt ansvarlig for at hver dom blir gjennomført. I tillegg til menneskerettighetskonvensjonen er det opprettet 200 andre konvensjoner på spesifikke områder.

Les også

Norsk delegasjonsleder vil at Russland skal være til stede på møtene for å konfronteres

Ingjerd Schou er leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. – Russland skal kunne ta imot kritikk og kunne konfronteres, ikke snakkes om på møtene, sier hun. Foto: Espedal, Jan Tomas

Ny delelinje

Noen av dem er gullstandarder globalt: konvensjonen for å bekjempe vold mot kvinner og i hjemmene, konvensjonen mot seksuell utnyttelse av barn, konvensjonen om sikring av personlige data.

Aktuelt nå er konvensjon mot manipulering av sportsresultater og ulovlig spill som alle de internasjonale sportsorganisasjonene promoterer. Også denne er i ferd med å bli en «global» gullstandard. Australia har for kort tid siden signert konvensjonen.

Det er verdt å merke seg at EUs Lisboa-traktat sier at EU skal slutte seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og dermed bli Europarådets 48. medlemsland. En avtale er inngått om dette. Beslutninger på EU nivå som berører menneskerettigheter, kan da klages inn for Strasbourgdomstolen.

Det ville vært et enormt tilbakeslag for Europa hvis Russland samtidig skulle falle ut. En ny delelinje ville være en realitet, mellom de som har beskyttelse under Europarådet og Russlands innbyggere som ikke har det.

Les også

Bjørn Engesland og Gunnar Ekeløve-Slydal: Ikke la de autoritære vinne Europarådet

Situasjonen er ikke holdbar

Det kan ikke beskrives i få ord hvor mange enkeltmennesker som er hjulpet av menneskerettighetsdomstolen. Hver enkelt dom fra Domstolen inneholder i tillegg til kompensasjon til den som har lidd overlast, et krav om å endre loven eller praksis som førte til dette. Slik har Domstolen dyttet lovgivning i medlemslandene i retning av standardene i menneskerettighetskonvensjonen.

Det er blant annet derfor dødsstraff er avskaffet i Russland. Det var ikke uten grunn at Russlands mest respekterte menneskerettighetsforkjemper, hun som dannet Russlands Helsingforskomité, Ludmilla Aleksejeva, sa før hun døde: «Jeg er skrekkslagen over å høre at det er en mulighet for at Russland kan falle ut av Europarådet.»

Til tross for dette, drev USA en påvirkningskampanje i alle hovedstedene for at Russland ikke måtte få stemmeretten tilbake.

Man mente at Europarådet er del av det internasjonale sanksjonsregimet mot Russland. Europas ledere svarte at selv om de aldri ville anerkjenne Russlands annektering av Krim og innblanding i Ukraina, lar ikke konflikten seg løse ved å skyve den ene parten ut av rettssystemet – det eneste som binder Russland formelt og juridisk til Europa. Jeg tror gode ting kan skje på grunn av det som nå har skjedd og etter parlamentsvalget i Ukraina.

Da vil landet i tillegg til å ha en president som er valgt med 73 prosent av stemmene, også ha nytt parlament. Kanskje slår historien til enda en gang. Jeg har en sterk fornemmelse at den rådende situasjon ikke er holdbar og at noe er i emning – igjen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Den kalde krigen
  3. Russland
  4. Thorbjørn Jagland

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Russland har lykkes med sin utpressing. Nå må Norge komme på offensiven

  2. NYHETSANALYSE

    Europarådet opphever sanksjoner mot Russland. Det er en seier for Jagland.

  3. VERDEN

    Russland fikk stemmeretten tilbake i Europarådet

  4. NORGE

    Norsk delegasjonsleder vil at Russland skal være til stede på møtene for å konfronteres

  5. DEBATT

    Jagland har en tvilsom Europa-visjon

  6. KOMMENTAR

    Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.